Tenkeverktøy 2

Bridge Construction Set er eit spel. Dette spelet set både fysikk, konsentrasjon, design og kreativitet i sentrum.

Eg lasta demoen ned på mi eiga datamaskin og vart sitjande lenge å prøve ulike variantar av bruene. Demoen kan lastast ned her: http://www.chroniclogic.com/pontifex2.htm

Slik vart brua mi sjåande ut på level 3 - med tanke på konkurransen:
Brua mi kosta 8819 dollar ut frå budsjettet på 15000 dollar.











Reint estetisk får ein eit betre bilete av korleis brua ser ut dersom ein brukar eit skjermbilde frå sjølve gjennomføringa av testen, slik som her:










Det å bruke spel i undervisninga kan vere positivt dersom det blir brukt på riktig måte. Dersom spel kun blir brukt som belønning dersom eleven vart fort ferdig med arbeidsoppgåvene eller noko slikt, er det ikkje bra. Dei må fungere som ein læringsaktivitet i seg sjølv.

Å integrere dataspel i undervisninga kan nok ha ein spesielt god effekt på gutane, då desse har ein tendens til å meistre dataspel og får difor vidare motivasjon til å arbeide med emnet. Poenget er berre at eleven veit at det han/ho driv med er skulearbeid, sjølv om det er underholdande og kjekt. Det er ikkje nødvendigvis slik at alt som har med skulen å gjere er teoretisk og kjedelig. Læraren skal gje tilpassa opplæring til alle elevane, og dette er ein mogelegheit i forhold til det.

Informasjonskompetanse

Emnet informasjonskompetanse har vi jobbet med i lang tid, og vi har fått inspill fra mange forskjellige sider ved begrepet. I dette blogginnlegget vil jeg ta med litt forskjellig av det vi har arbeidet med.

Først vil jeg vise til mitt informasjonsnav som jeg laget i forbindelse med den siste mappeoppgaven i emnet. Dette informasjonsnavet opprettet jeg ved å bruke Netvibes, og her kan du se resultatet:

http://www.netvibes.com/klasseweb#Generelt

I begynnelsen tenkte jeg egentlig ikke noe særlig over hva jeg skulle med dette, men etter hvert gikk det opp for meg at dette kan jeg faktisk godt tenke meg å bruke når jeg begynner å undervise til høsten. Dette er grunnen til at informasjonsnavet viser til flere emner enn bare naturfag, da det var et naturfaglig scenario jeg beskrev i min mappeoppgave.

Jeg har faktisk i etterkant også laget meg et personlig informasjonsnav som jeg bruker daglig. Det er svært praktisk å samle de fleste nettsidene som man er innom på en dag på samme sted. jeg hadde egentlig ikke tenkt over behovet for et slikt samlingssted før, men nå ser jeg det virkelig og vil ikke gå tilbake til slik det var før.

Videre i emnet har vi også laget animasjonsfilm. Dette var kjempemorsomt, og jeg er svært fornøyd med slik resultatet ble. Det kan du se her:




Denne filmen lagde vi i løpet av den siste samlingen, og det tok ikke mer enn 2-3 timer. Så dette håper jeg at jeg kan få til sammen med mine elever, selv om jeg da naturlig nok vil sette av noe mer tid enn det vi fikk.

Filmproduksjon

Ja.. Her er då filmen vi laga under samling 18.03.10.
Den ber preg av at det er ein rask produksjon, men det er det også.



Bildet er litt for lite.. Det blir kutta. Noken som veit korleis eg kan få det til slik at heile bildet viser? Hadde vore kjekt med ei tilbakemelding på dette.

Bruk av Google Earth

Tanken bak vår problemstilling er at elevane skal lære å bruke kart. Dette er kompetansemål innenfor kroppsøvingsfaget etter 7.årstrinn.

Utgangspunktet er at elevane skal sjå på eit kart og så bruke google earth til å lære seg å lese høgdekurver og liknande. Spesielt tenker vi her på friluftsliv i forhold til at elevane kan planlegge tur-ruter ut ifrå kart der dei brukar google earth til å sjå på terrenget. Dette er mykje lettare å sjå på google earth enn på eit vanleg kart då du ved å bruke google earth mykje lettare kan sjå vegetasjonen og dermed vil det bli lettare å sjå kvar det er best å gå.

Vidare tenkte vi at elevane i tillegg kunne bruke google maps til å legge opp ei rute, då dei gjennom dette verktøyet også kan få fram avstandar.

Planen er at elevane skal lage seg ei rute og så gjennomføre denne turen ved eit seinare tidspunkt. Dei kan då også vurdere seinare om planen dei laga var god eller om dei burde gjort justeringar i forhold til ruta.

Nyhetsartikkel vs. Feature

I dette blogginnlegget vil eg prøve å finne ulike eksempel på hensholdsvis nyhetsartikkel og featureartikkel. Jeg vil også vise til hva som skiller de to sjangrene fra hverandre.

Nyhetsartikkel: Spekkhogger tok livet av treneren

Dette er en nyhetsartikkel. Kjennetegn på en nyhetsartikkel er:
1. Kort overskrift med poeng
2. En kort ingress som oppsummerer saken
3. Brødtekst som forklarer hva som har skjedd.

Videre er nyhetsartikkelen informativ og saklig, og journalisten er objektiv og usynlig. Språket er effektivt - det blir altså gitt mye informasjon gjennom få ord.

Her er et annet eksempel på en nyhetsartikkel fra Dagbladet; To nordmenn skadd i Chile


Featureartikkel: Kommer seg rundt på to bein - og fire hjul


Dette er en feature-artikkel. Kjennetegn på en slik artikkel er:
1. Artikkel med fri form
2. Journalisten er mer synlig og kan komme med egne skildringer
3. Feature-artikkelene er gjerne "myke saker"

Også denne artikkelen er forholdsvis saklig, men det spilles også på følelser og man ser at journalisten er synlig. Det er mindre fokus på detaljer og mer fokus på følselser og sympati.

Linker

Her sitter jeg da og leser leksjonen om Design og kommer over et spørsmål som jeg egentlig aldri har sjenket en tanke; Hvorfor bør man ikke bruke bilder som linker på en nettside?

Det er sikkert flere svar på dette spørsmålet enn de jeg kommer med her, men disse er kanskje likevel de mest åpenbare.

For det første så er vi vant med å se linker som ord i blå skrift med understreking. Dette gjør at vi automatisk trekkes mot disse linkene når vi er inne på en nettside. Mennesker er vanedyr og vil nok ikke like lett legge merke til linkene dersom de er uthevet på en annen måte. I alle fall ikke dersom linken ligger i en tekst.

Videre kan man ikke se at et bilde er en link uten at man holder musepekeren over bildet slik at man ser at "pekefingeren" kommer frem. Dette er da vel ikke noe man vil gamble på at folk gjør dersom man vil at de skal benytte seg av linken man har laget til. Bilder blir som regel lagt ut for å illustrere et eller flere av de poengene som det blir skrevet om i teksten - dette er en vanlig oppfatning. Linker i tekst er og blir de blå ordene med understreking.

Geotagging med Picasa nettalbum

Ja, da har jeg altså prøvd meg på Geotagging, noe som viste seg å ikke være noe spesielt vanskelig. Dette er noe som også vil være litt artig for elevene.
Her er linken til mine bilder i Picasa nettalbum.

Hva kan man så bruke geotagging til i en undervisningssammenheng?
Vel, det kan jo kanskje være greit å se bilder av steder dersom man har undervisning om et sted, men da er det sikkert enklere å finne bilder på andre måter.

Jeg kan tenke meg at Geotagging helst kan brukes dersom man skriver om en klassetur eller lignende. Kanskje også i forbindelse med ekskursjoner i naturfag.

Sammensatte tekster

Etter å ha lest igjennom leksjonen "sammensatte tekster" ble jeg egentlig litt skreptisk. Det å produsere sammensatte tekster krever ferdigheter i mange forskjellige typer verktøy. Jeg må innrømme at jeg ikke har brukt mye tid på å sjekke ut de verktøyene som leksjonen viste til, og det er godt mulig at disse verktøyene har et enkelt brukersnitt og er selvforklarende. Men jeg kan ikke komme fra å tenke på at kunnskapsløftet innfører sammensatte tekster som et kompetansemål allerede etter 2. årstrinn. Det sies riktig nok ikke noe om at dette skal skje digitalt når de er så små, men jeg tenker jo at man bør begynne tidlig.

Når elevene blir eldre tenker jeg at jeg nok kommer til å bruke blogg som verktøy når elevene skal skrive sammensatte tekster. Gjennom å bruke blogg kan elevene enkelt legge inn bilder til teksten og lage hyperlinker til sider de vil vise til. Det eneste tankekorset som kommer opp i forhold til å bruke blogg som verktøy er problematikken rundt personvern og opphavsrett. Elevene må lære seg å respektere kopieringsrettigheter og å vise til opphavsperson dersom de bruker tekst eller bilder som er publisert av noen andre. Men dette er selvsagt noe som jeg kommer til å arbeide med elevene med kontinuerlig.

Prosjektarbeid

"Et problemorientert, tidsavgrenset, resultatrettet, samarbeidsbasert, engangsarbeid" (Andersen og Schwencke, 2001:11).

Dette er definisjonen jeg går ut ifra når jeg nå skriver om prosjektarbeid i skolen.
Det jeg husker fra mine skoleår med tanke på prosjektarbeid er mye fritid de første dagene. Videre husker jeg også at de siste dagene gikk med til mye frustrasjon fordi at alle mente at de andre på gruppa ikke gjorde det de skulle. Men sluttresultatet ble som regel bra.

Vi brukte aldri å legge så mye arbeid i problemstillingen egentlig, fordi at vi følte at dette bare var en formalitet som måtte godkjennes av læreren før vi fikk begynne på "arbeidet". De gode ideene som til slutt gjorde at produktet ble bra kom som regel langt senere i arbeidsprosessen.

Som lærer vil jeg prøve å forhindre at dette blir gangen i arbeidet når det gjelder mine elever, selv om det nok blir vanskelig. Kanskje kan det hjelpe dersom læreren er mer åpen når det kommer til tema for prosjektarbeidet. De problemstillingene jeg kan huske å ha hatt er "Hvem var Edvard Grieg?" og "Hvorfor er Norge et rikt land?". I mine øyne er disse to problemstillingene ganske klassiske, og forholdsvis enkle å finne svar på. Læreren burde kanskje være litt mer original når det kommer til å lage problemstillinger.

Jeg kan heller ikke huske at jeg noen gang har hatt et klart produktmål i tankene i begynnerfasen av et prosjektarbeid. Produktmålet har alltid kommet senere. Kanskje nettopp det å ha et klart produktmål i startfasen ville gjort at elevene hadde jobbet mer konsekvent med prosjektet og dermed at man hadde sluppet de første arbeidsdagene med fri flyt av elever. Jeg tror nok at dersom produktmålet hadde vært noe som jeg selv måtte hatt klart i begynnelsen da jeg arbeidet med prosjektarbeid på skolen, så hadde selve arbeidsprosessen blitt annerledes.

Forhåpentligvis så vil jeg bruke prosjektmetodikk i min undervisning mange mange ganger, og forhåpentligvis så vil mine elever sitte igjen med følelsen av at det de har gjort er meningsfylt. Det var ikke alltid at jeg følte det slik etter et prosjektarbeid. Som regel sjønte jeg aldri hvorfor vi fikk så lang tid til å arbeide med det - vi gjorde jo mesteparten av arbeidet dagen og kvelden før presentasjonen.

Tenkeverktøy

Ja, her er då eit tankekart i forbindelse med gruppeoppgåve M1 i DKL104.

Tankekartet kan du sjå her i MINDOMO

Medienes favntak

Jeg har nå lest artikkelen "Mot mediedysleksiens tidsalder" av Soilikki Vettenranta, og ble faktisk ganske bekymret.

Vettenranta snakker ikke utelukkende positivt om den rollen media har i livene til dagens ungdom, faktisk så gjør han det motsatte. Vettenranta snakker mye om hvor annerledes det er å vokse opp i dag enn hvordan det var for 10 år siden. Jeg selv er nå 24 år, altså ganske ung, men jeg har vanskeligheter med å forestille meg hvordan det er å være 15 år i dag. Utviklingen har vært enorm.

Det Vettenranta prøver å få frem i artikkelen er at barna trenger tid og mulighet til å lære empati og ansvar, og at de trenger tid til refleksjon. Læreren må fungere både som tolk og som veileder for eleven i møtet med mediene.

Artikkelen begynte med et tema som jeg fant ganske skremmende; det at det som til nå har vært personlige møter mellom mennesker holder på å bli erstattet av det virtuelle, og at det er fare for at den nye generasjonen av barn som vokser opp blir moralsk likegyldige fordi de hele tiden er vitner til vold, krig og urett som finner sted langt borte. Medmennesklighet forutsetter jo fysisk nærhet.

Vettenranta snakker gjennomgående om utfordringene dagens unge, og da også foreldre og lærere gjennom oppdragerrollen, møter gjennom bruk av medier. Videre sier han at mediepedagogikken bør tilby en motvekt til dette og bidra til at unge utvikler en selvkritisk og kulturkritisk holdning til medietekster. Det er nettopp derfor vi må få inn mediene i skolen. Vi må utfordre skolens tradisjonelle oppdragerrolle og kaste oss ut i mediehverdagen. Det kan ikke være slik at barna møter et "samfunn" på skolen og et annet et når de kommer hjem og setter seg foran datamaskinen. Mediekulturen og skolekulturen må komme nærmere hverandre.

Det var dette som var grunnen til at jeg valgte å studere Digital kompetanse for læring. Jeg vil være med på å gjøre dette lettere for elevene, og jeg føler absolutt at dette studiet er med på å gjøre meg bedre rustet til oppgaven jeg er i ferd med å ta på meg.

WIKI

Her er da adressen til gruppewikien vår der vi vurderte fordeler og ulemper ved tre nettsamfunn med tanke på bruk i undervisning:

https://gruppe2.wikispaces.com/


Dette blir noe av det samme som står i blogginnlegget fra fredag 15.januar - Om bruk av nettsamfunn i undervisningen, men i stikkordsform og med flere momenter.

Podcast

Her er da linken til vårt fantastiske hørespill om Dei tre studentane som skulle til Høgskulen i Volda for å bli kloke.

Podcasten viser tydelig at det er et førstegangsforsøk, men vi er likevel fornøyde med resultatet.

Denne podcasten er resultatet av arbeidsøkten vi hadde på første samling i DKL104.


Gabcast! Gruppe 1 #1 - Radio DKL - Gruppe 1

Bruk av nettsamfunn i undervisningen - fordeler og ulemper

I tilknytning med denne oppgaven har jeg registrert meg som bruker på nettsiden Del&Bruk og på YouTube. I tillegg til dette var jeg fra før av registrert som bruker på Facebook. I dette innlegget vil jeg ta for meg fordeler og ulemper ved disse tre nettsamfunnene med tanke på pedagogisk bruk i en undervisningssituasjon.

Facebook

Først og fremst er Facebook et sosialt verktøy der medlemmene snakker sammen om hva de gjør, de legger ut bilder for så å kommenterer bildene til hverandre.

Å bruke Facebook i en undervisningssituasjon byr på mange utfordringer. For det første så vil nok mye verdifull tid gå til vanlig nettsosialisering dersom elevene får tilgang til Facebook i timene. Men Facebook kan også brukes til for eksempel samarbeid hjem-skole og til tett oppfølging med elevene dersom læreren velger å bruke denne kanalen til det. En annen ting er kontakt med eventuell ekspertise på ulike områder dersom dette er ønskelig. Kontakt gjennom Facebook er mindre seriøs enn for eksempel E-post, og det kan derfor kanskje være lettere å ta kontakt med de aktuelle personene.

Det negative med Facebook i en undervisningssituasjon er alle de personlige opplysingene som ligger der, og det at andre kan legge ut bilder av deg uten at du er klar over det. Hvor mye er det egentlig nødvendig at elevene vet om læreren? Jeg tror nok ikke at jeg kommer til å bruke Facebook i undervisningssammenheng, men jeg ser absolutt at der er fordeler i forhold til at elevene enkelt kan dele filer og legge inn linker til relevante nettsider. Også i forhold til samarbeid hjem-skole kan Facebook brukes, men man kan ikke forvente at alle foreldre har Facebook-profil, og man kan heller ikke kreve det. Et lite problem med Facebook som lærer er at man ikke har kontroll over hva andre legger ut om deg, noe som kan gi deg eventuelle forklaringsproblem overfor elevene.

Del&Bruk

Dette er en side der lærere, forskere og andre pedagoger deler tanker, undervisningsopplegg og linker som kan brukes i en undervisningssammenheng. Det som er svært positivt med denne siden er at den er delt inn i spesielle fagområder, slik at det er enkelt å finne frem. Søkeverktøyet fungerer svært bra. Nettsiden gir i tillegg god mulighet til kommunikasjon i samtid, noe som gjør det enda bedre. Ofte vil man gjerne snakke om erfaringer knyttet til undervisningsopplegg før man tar det i bruk. Her kan man da stille spørsmål og få svar med det samme. I mine øyne er dette verktøyet svært godt og en uvuderlig kilde for lærere i forhold til å integrere IKT i den daglige undervisningen. Her får man mange tips!

YouTube

YouTube kan godt brukes i undervisningssituasjoner. Det store minuset er kanskje at man kan finne mye "rusk" der - selv om man bruker tilsynelatende helt uskyldige søkeord. Plussiden har litt flere punkter. For det første kan elevene selv legge ut filmer på siden, noe som i seg selv er motiverende da de får flere mottakere enn vanlig (bare læreren). Det kan også være motiverende å få kommentarer på det de har lagt ut. Her kan det jo hende at de får negative kommentarer også, men dette er umulig å kontrollere. En annen positiv ting er at YouTube er brukt over hele verden, noe som fører til at det er SVÆRT MYE som ligger der. Dette kan læreren bruke til å demonstrere i undervisningen, for eksempel i naturfag eller samfunnsfag. En ting man må tenke på her før man publiserer noe er personvern.