fredag 27. november 2009

LMS 2

Oppgåve 2 til 3. samling - DKL 103

”Bruk og egnethet av fire LMS ” kan synes som et god kilde i forhold til å vurdere ulike LMS.

Gjør dere opp en mening om man i dette tilfellet har gjort :

1. Et riktig utvalg

Vi savner PedIT, men bortsett fra det virker utvalget greit.

2. Har brukt et relevant sett med vurderingskriterier.

- Kan ikke se at de har utelatt noe vesentlig.

- Mye fokus på sosiale egenskaper ved LMS'et, (fellesdokumenter, blogg, e-post, forum, prat og ordbok/kunnskapsbase).

- Basert på et sosiokulturelt læringssyn, læring gjennom sosialt samspill.

- Også fokus på LMS-ene som verktøy for planlegging og gjennomføring av undervisningen (statistikkverktøy, publiseringsmuligheter, kalenderfunksjoner, oppslagstavle, arkivfunksjoner, veiledningsmuligheter, innleveringsmuligheter samt verktøy for evaluering og vurdering)

- Mangler brukervennlighet\brukergrensesnitt og stabilitet.

LMS

Oppgåve 3 til 3.samling - DKL 103

1. I hvilken grad egner typiske LMS seg i forhold til det å forberede unge lærende på en sammensatt og livslang digital læringsarena?

- Fungerer godt som organiseringsverktøy - Elevene må lære seg hvordan de skal organisere den digitale verdenen.

- Er en del av det elevene trenger for å kunne bli digitalt kompetente.

- ("Cloud computing" -> Stiller lavere krav til maskinvare på skolen, derav kan man kjøpe flere men billigere datamaskiner.)

- "Trygt" --> LMS er et lukket system (hovedsaklig).

2. Betyr det at vi kan/bør hive ut LMS fra skolene?

- Nei, det synes vi ikke.

- Stadig utvikling er nødvendig for at vi skal klare å holde følge med samfunnsutviklingen. Vi bør stille krav til leverandørene av LMS, slik at utviklingen går i riktig retning.

- Meget praktisk for innlevering av digitale tekster, rask kontakt med lærer/elev, samlingsbank.
- Elevene har tilgang til plattformen hjemmefra, slik at de kan fortsette med eventuelle arbeid der.

- Samarbeid hjem-skole blir enklere dersom foreldrene også får tilgang.

- Foreldrene kan også lettere følge med på hva elevene driver med (dersom de er interesserte).

- Faglig samarbeid mellom skoler - deling av ressurser m.m.

- Gir flere muligheter til kontinuerlig vurdering og kommunikasjon med elevene.

- Praktisk for læreren å kunne legge ut relevante lenker.

- Formell kontroll

torsdag 26. november 2009

Den nye lærerutdanningen

Oppgave - 3.samling - DKL 103 - 26.11.09

Å kunne bruke digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet i skolen. Elevene skal utvikle digital kompetanse for å mestre de utfordringer hverdagen byr på.

«Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.» (Søby 2005:30).

For at elevene skal få den opplæringen de har rett på krever dette god lærerkompetanse innen IKT. Forskning hevder at læreren er flaskehalsen for elevenes utvikling av digital kompetanse (Kløvstad 2009).

1. Korleis kan lærarutdanninga påverke utviklinga? Prøv å ver litt konkret.

Forelesningene kan dreie seg om demonstrasjoner av ulike programvarer ( F.eks. GeoGebra)

Vise til Google dokumenter for gruppeoppgaver

Bruker foreleseren digitale verktøy i sin egen undervisning kan dette inpspirere studentene i sin
praksis.

Vise relevante eksempler der IKT er en integrert del av undervisningen.


2. Kvifor har/har ikkje lærarutdanninga eit ansvar her?

Lærerutdanninga har et klart ansvar. Lærerutdanningen har i oppgave å forberede lærere på det de skal møte i skolen. Ettersom IKT er en av fem ferdigheter elever skal lære seg i skolen, samt at IKT skal være integrert i alle fag, så bør lærerne ha et minimum av IKT-kompetanse når de går ut av skolen.

3. Korleis bør dette påverke innhaldet i den nye grunnlærarutdanninga?

Dersom elevene skal bli digitalt kompentente av å gå på skolen må lærerne være digitalt kompetente i utgangspunktet. Slik er det ikke i dag. Dette må gjøres gjennom lærerutdanningen.
Ved at lærerstudentene ser gjennom utdanningen at IKT blir brukt aktivt i deres fag vil de få inspirasjon og tips til hvordan de selv kan bruke det i egen undervisning senere. De vil da få se hvilke program som kan være hensiktsmessige å bruke i deres fag.

Kilder:

Håland, Erna., Sølvberg, Astrid M., Rismark, Marit. og Strømme, Alex. (2009) ”LMS i fremtidens læringsmiljø” - Pedagogisk bruk av LMS og læreres didaktiske utfordringer [Internett] Tilgjengeleg frå: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/LMS-sluttrapport.pdf [Lest 26. november 2009]

Kløvstad, V. (2009), Læreren er flaskehalsen. [Internett] Tilgjengeleg frå: http:// www.nrk.no/nyheter/1.6736536 [Lest 26. november 2009]

Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett] Tilgjengeleg frå Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lest 26. november 2009].

tirsdag 24. november 2009

Digitale læringsmiljø

Som lærere har vi et ansvar. Vi skal gjøre elevene klare for verden utenfor. Nå har det seg slik at verden utenfor er i ekstremt rask utvikling og vi må følge denne utviklingen. Vi finner mange alternativer til digitale læringsmiljø, alle med sine fordeler og ulemper. LMS er godt utbredt i skolen i dag, det er i alle fall det jeg får inntrykk av.

Bruk av digitale læringsressurser skal etter læreplanen gjennomsyre alle fag på lik linje med lesing og skriving. Hvorfor lager man da ikke til et digitalt læringsmiljø? Er det fordi man ikke vet hvordan? Eller er det fordi ressursene ikke er til stede? Eller vet man ganske enkelt ikke om dem?

Etter å ha jobbet mye med og lest mye om digitale læringsressurser og digitale læringsmiljø vil jeg gjerne ta opp Google Dokumenter som et godt alternativ. Dette er ikke en LMS, men er etter min mening et godt digitalt læringsmiljø. Dette er et alternativ som ligger på nettet, så kravene til maskinvare er ikke store. I tillegg er det nå kommet en ny funksjon – man kan dele hele mapper. På denne måten er det lett for både lærer og elev å holde orden i "papirene". I tillegg til dette kan elevene dele filer med hverandre der alle parter kan redigere. Dette har jeg selv prøvd og det fungerer godt i forhold til samarbeidsoppgaver. Med tanke på læreren er bruk av Google Dokumenter genialt i forhold til å gi elevene individuell vurdering, og læreren kan følge eleven gjennom hele arbeidsprosessen. Jeg forstår bare ikke hvorfor det ikke er mer i bruk. Mulighetene er enorme!

mandag 23. november 2009

Hensyn - Å legge bilder ut på internett

Kanskje er det ikke alltid at man tenker over hva det er man legger ut på internett, slik som for eksempel svogeren min som la ut et badebilde av sønnen på sin facebookside. Han visste ikke at hans profil var åpen for alle, og han var heldig som hadde noen som minnet ham på at badebilder av små barn kanskje ikke bør ligge på nettet. Han tenkte ganske enkelt ikke i den retningen at noen kunne komme på å misbruke bildet i det hele tatt. Han var ganske enkelt stolt av sønnen sin og ville vise frem bildet.

Som lærere og oppdragere på mange måter er det nødvendig at vi lærer opp elevene i ”nettvett” og lover og regler som gjelder for publisering av digitale bilder. Vi må gå foran som gode eksempler på hvordan ting skal gjøres på den riktige måten. Det er bedre å be om tillatelse fra foreldrene en gang for mye enn en gang for lite, og det er også nødvendig at elevene vet at læreren ber foreldrene om tillatelse. Dette skal og bør ikke skjules for elevene på noen måte. De bør også få lov til å si ifra dersom det er bilder som de ikke vil at man skal publisere. Riktig nok er det forskjell på om det er en offentlig nettside eller om det er en passordbeskyttet LMS. Men dette må også alle parter informeres om. Det er ikke sikkert at alle vet hva som er forskjellen. Det er ikke sikkert at alle foreldrene vet hva LMS er. Det jeg prøver å få frem er at akkurat når det gjelder å ta bilder av elevene og publisere dem på nettet, samme hvor gode tanker du har rundt det, så er det ikke sikkert at alle ser på bildet på samme måte.

Forsiktighet er nødvendig på dette punktet, og alle som er involverte har lov til å si nei og ønskene deres skal bli respekterte. Det må ikke bli slik at noen opplever at de blir presset til å gå med på noe de ikke vil. Noen er generelt skeptiske til alt som har med internett å gjøre. Selvfølgelig kan man da som lærer prøve å forklare hvordan ting henger sammen, men uansett så må ingen føle seg presset på dette punktet. Det er foreldrene som bestemmer til barna er 15 år, da kan de dessverre bestemme selv, hvor lurt det enn nå er J

Lyd i undervisninga

Eg kan så vidt hugse at eg brukte lyd som del av læringsmetode då eg sjølv gjekk på barne- og ungdomsskulen. Vi komponerte musikk på datamaskina sjølve ved hjelp av programmet Musicator i musikkfaget, og vi prøvde oss fram med lydopptak når vi skulle gjere intervju og liknande. Eg kan også hugse at vi ein gong las eit stykke inn på kassett, for så å høyre på opptaket etterpå ilag med lærar. Dette siste dømet er frå då eg gjekk i 6.klasse, og dersom eg ikkje tek heilt feil så var dette då i 1997-1998. Det er ganske lenge sidan med tanke på den teknologiske utviklinga som har vore sidan då, men likevel så har ikkje skulen utvikla seg i samsvar med teknologien.

Eg forstår rett og slett ikkje kvifor. For det første så er lyd enkelt å arbeide med. Eit dataprogram som til dømes Audacity er gratis, det er enkelt å arbeide med og det gir absolutt meirverdi i ein undervisningssituasjon. I tillegg til dette så vil arbeid med digital lyd også bidra til variasjon i undervisninga, eit variert vurderingsgrunnlag for læraren og det er en arbeidsmåte som treff elevane i deira digitale mediekvar. Det einaste som kanskje er vanskeleg med digital lyd slik eg ser det, er vurderinga. Læraren må vere kompetent på området for å kunne gje elevane ei rettferdig vurdering. Ut ifrå slik eg ser det så må det vere her problemet ligg. Dagens lærarar er rett og slett ikkje kompetente nok.

onsdag 11. november 2009

Opplæring i regneark

Jeg trodde i utgangspunktet at jeg kunne å bruke regneark. Så feil kan man altså ta.
Den opplæringen jeg har fått tidligere fikk jeg første året på videregående skole der vi brukte Microsoft Excel i økonomifaget jevnt og trutt gjennom hele året.

Men, så leste jeg igjennom de to leksjonene som ble lagt ut i studiet, og jeg hadde virkelig ingen anelse om hvor mye annet regnearkprogrammene kunne brukes til.

Så når jeg nå tenker tilbake på hvor mye tid som ble brukt på å lære oss det som nå virker som om det var bare det absolutt mest grunnleggende, så blir jeg litt skeptisk. Hvor mye tid er det egentig meningen at vi som lærere skal bruke på å lære elevene å bruke verktøyet? Hvor mye tid er det forsvarlig å bruke? En viss tidsbruk kan forsvares ut ifra den femte grunnleggende ferdigheten og kompetansemålene i Kunnskapsløftet, men dersom elevene virkelig skal KUNNE å bruke regnearksverktøyet så tror jeg ikke at den tidsbruken som trengst kan forsvares.

Dette er et dillemma som alle lærere står overfor. Hva skal legges mest vekt på? Er noen emner viktigere enn andre? Og vil ikke denne avgjørelsen bli svært subjektiv siden den nok er basert på lærerens egne erfaringer og hva læreren synes er mest interessant?
I tillegg kommer det jo andre spørsmål opp; når skal lærerne lære det? Er det skoleledelsens ansvar eller er det opp til den enkelte lærer? Det virker som om antallet spørsmål rundt problematikken øker proporsjonalt med hvor mye jeg tenker på det.

mandag 19. oktober 2009

Bruk av IKT i skolen - Ulike roller

Læraren si rolle når det gjeld å integrere IKT i undervisninga er ganske klar. Det er læraren som møter elevane, og det er læraren si oppgåve å integrere didaktisk bruk av IKT i undervisninga. Læraren må sjølv vise initiativ til å bruke IKT, må sjølv vise interesse og må sjølv følgje utviklinga.

Læraren har ingen eigentlege val når det gjeld å innføre IKT i si undervisning. Skulen har som oppgåve å klargjere elevane for det seinare arbeidslivet, og må difor fylgje samfunnsutviklinga for å ikkje miste sin funksjon.

Skuleleiinga er svært sentral både i sjølve omstillingsprosessen, men også i det vidare arbeidet. Leiinga må ha eit positivt og målretta syn på innføringa av IKT i skulen. ITU Monitor 2009 viser at ein kompetent lærar med støtte frå skuleleiinga har betre føresetnader for å lukkast med å ta i bruk digitale verkty i undervisninga.

Slik som eg kan forstå det vil prosessen med å integrere IKT i undervisninga gå lettast dersom vi er i ein situasjon med ei målretta og positivt innstilt skuleleiing, samtidig som kærarane er innstilte på endring. Det må vere ein god dialog mellom lærarar og skuleleiing for at prosessen skal få so knirkefritt som mogeleg, og begge partar må vere innstilte på at "dette klarar vi!"

_____________________________________

Kjelder:

ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand 2009.
Internett. Tilgjengeleg frå: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf






fredag 16. oktober 2009

Digitale bilete

Her er først eit bilete i breiddeformat der hovudmotivet er plassert på midten.







Vidare ser vi same biletet, men der hovedmotivet er plassert etter tredjedelsregelen.







Etter mi meining, så kom hovudmotivet best til sin rett i det første, altså det øverste biletet. Dette kan vere fordi at motivet var større her. Men samtidig så er det noko med bilete nummer to som er meir spanande - eg kan ikkje heilt setje fingeren på kva dette er. Det er vel akkurat dette som er heile fascinasjonen bak tredjedelsregelen reknar eg med.

Vidare ser vi på same motivet, men her har biletet kvadratisk format.

Her forsvinn eigentleg det eg likte ved biletet i utgangspunktet, nemleg at det gule bladet skilde seg slik ut frå dei grøne som var rundt det. Vi mista rett og slett store delar av biletet. Men eg kunne jo gjort noko med storleiken då. Samtidig verkar biletet mykje meir kjedeleg rett og slett.



No skal eg sjå på eit bilete med andre komposisjonsmessige verkemiddel.
(Eg har berre ikkje komt så langt enda for den som måtte lure)

onsdag 7. oktober 2009

Digitale tekstar - Plagiat

Plagiat er et økende problem i den norske skolen. IKT gjør rett og slett plagiat enklere. Det er ikke noe heksekunst å klippe ut og lime inn.

Da jeg gikk på ungdomsskolen gjorde jeg det selv. Vi skulle skrive en novelle og jeg fant en novelle jeg likte i et gammelt ukeblad på loftet hjemme. Tilbakemeldingen fra lærer var at novellen min hadde en helt ok oppbygging, men at den var spekket med så mange klichèer at toppkarakteren kunne jeg se langt etter. Det var den dårligste karakteren jeg noen gang hadde fått på en stiloppgave. Nå i etterkant ser jeg jo at det egentlig var en topp tilbakemelding, for jeg har ikke plagiert siden.

Senere, på videregåande skole, ble jeg beskylt for plagiat, men denne gangen uten grunn. Dette var snakk om en personbeskrivelse av "Hamlet" i engelsk, og det var en oppgave jeg hadde jobbet svært mye med. Læreren min påstod at det språklige nivået på teksten lå over min kompetanse. Jeg prøvde å forklare at jeg hadde arbeidet mye med teksten og sa at han godt kunne lete på internett og se om han kunne finne noe som lignet, men han ville ikke høre.

Jeg mener at plagiat ikke egentlig trenger å være et problem. Det har ganske enkelt med opplæring i kritisk kildebruk og det å opplyse elevene om hva plagiat egentlig er. I bunn og grunn har vel ingen egentlig lyst til å jukse. Det har nok mye med læreren å gjøre også, hva læreren legger vekt på, hvordan skriveprosessen er organisert og hvordan oppgavene er formulert. Dersom vi skal få slutt på plagiat i skolen må vi tilpasse oppgavene på en måte som gjør at plagiat ikke lønner seg. Vi må gi rom for subjektive meninger og vi må være mer oppfinnsomme når vi lager oppgavene. Det er ikke lenger mulig å gi elevene en oppgave som lyder; "Skriv om livet til Edvard Grieg", uten å få side opp og side ned med kopiert tekst.

En ting man kan gjøre er å dele opp skriveprosessen i flere deler, der elevene får veiledning i flere trinn. På denne måten vil læreren se om eleven faktisk har lært noe om temaet, samtidig som læreren vil lære mye om måten elevene jobber på. Da har læreren et bedre utgangspunkt når sluttvurderingen på arbeidet skal gis.

Som lærer må man vere klar overfor elevene med tanke på hva som blir godtatt og hva som ikke blir godtatt. Man må gjøre elevene klar over at plagiat er å stjele. Dersom læreren er tydelig på disse punktene tror jeg mye er gjort allerede.

onsdag 30. september 2009

Er læreren flaskehalsen i forhold til elevenes utvikling av digital kompetanse?

Så, er læreren flaskehalsen? Ja og nei, vil eg si. Man kan jo gi læreren skylda dersom IKT ikke blir brukt i undervisningen, og dersom elevene ikke får noe særlig muligheter til å bruke IKT i læringssituasjoner. Men dersom IKT ikke blir brukt må det jo være en grunn til det. ITU rapporterer at utstyrssituasjonen i norsk skole er blitt betydelig bedre i løpet av de siste fire årene, hvilket vil si at de aller fleste elever har tilgang til datamaskiner med internett dersom de skulle ha behov for det (ITU 2009:4). Derfor kan vi til en viss grad her legge ansvaret for elevenes utvikling av digital kompetanse hos læreren. Det er jo læreren sin oppgave å legge til rette for bruk av IKT.

Videre rapporterer ITU at skoleleders prioriteringer og holdninger er svært relevant i forhold til hvordan elevene scorer på testene. Her menes tilgang til utstyr, infrastruktur, brukervennlighet, utvikling av digitale læringsressurer osv. (ITU 2009:19). Dersom skoleleder tydelig prioriterer IKT sender vedkommende samtidig en melding til lærere og elever om at IKT er viktig. Dette i seg selv er en stor motivasjonsfaktor både for lærere og elever. Så her kan vi legge noe av ansvaret over på skolelederne.

Den gjeldende læreplanen, Kunnskapsløftet 2006, innfører digital kompetanse som like viktig som lesing, skriving og rekning. Digital kompetanse er altså noe som sentrale styringsdokumenter krever. Men, når skal lærerne tilegne seg digital kompetanse? Det blir ikke gjort i lærerutdanningen. Jeg er nå ferdig utdannet lærer, og har studert i fire år. I løpet av disse fire årene kan jeg ikke si at jeg har tilegnet meg noe mer digital kompetanse enn hva jeg hadde før jeg begynte på utdanningen. La oss ta matematikkfaget som eksempel. Jeg har 30 studiepoeng i matematikk, og i løpet av den tiden jeg studerte dette faget hadde vi to skoletimer der vi skulle lære oss å bruke Microsoft Excel. Det var alt. Hvordan kan sentrale myndigheter kreve at lærerne skal kunne gjøre, bruke og i tillegg lære bort noe de ikke har fått opplæring i?

Rapporten til ITU viser videre at de elevene som scorer høyt på tester i digital kompetanse er de samme elevene som scorer høyt på skolen generelt. De samme dataene viser at det å lykkes på skolen er nært knyttet til foreldrene sitt utdanningsnivå (ITU 2009:17). Kan man da skylde på læreren?

Til en viss grad må man jo legge noe av ansvaret på læreren fordi at det er læreren som har mulighet til å påvirke elevene sin bruk av IKT i skolehverdagen. Det er læreren som må vite når det er nyttig å bruke digitale læringsressurser og hvilke læringsressurser som er best å bruke i den aktuelle læringssituasjonen. Men når skal læreren få oversikt over hva som finnes og når man eventuelt kan bruke det? ITU rapporterer at det er nødvendig med en "bevisst satsing på kompetanseheving hos lærere"(ITU 2009:29). Lærerne må selv få opplæring, og det ansvaret legger jeg på de sentrale myndighetene som utformet kravet i utgangspunktet.

Så, konklusjonen min blir at man til en viss grad kan si at læreren er flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen som læreplanen og andre styringsdokumenter krever. Men bare dersom utstyrssituasjonen er upåklagelig, læreren selv har fått opplæring i hvordan og når IKT bør brukes (og ikke brukes), dersom skoleledelsen tydelig fremhever at bruk av IKT skal være sentralt og dersom mangfoldet av digitale læringsressurser øker slik at det blir mulig å bruke IKT på en hensiktsmessig måte i undervisningen.

___________________________________________________

Kilder:

ITU (2009) ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand, Oslo, Forsknings- og
kompetansenettverk for IT i utdanning, [internett] Tilgjengelig fra
ITU: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf

mandag 28. september 2009

Øvingsoppgåve 6.2 - Peder pedagog

IKT er alltid svaret!
Uansett hvilket kompetansemål vi ønsker å nå i læreplanene skal alle norske
elever bruke IKT i alle timene. Dette er noe regjeringen har bestemt (X1). All
forskning viser at IKT gir mer effektiv læring (X2). Elevene synes også at det er mer
motiverende å lære når de får lov til å bruke IKT-verktøy. Elevene kaster seg
over oppgavene med iver og glød bare de får lov til å sitte bak et tastatur (X3).
Utfordringen er utsyrssituasjonen. For at elevene skal bruke IKT-verktøyene
effektivt, må de ha skikkelig utstyr(X4). Det er avgjørende nødvendig at hver elev
får tilgang til en maskin med minst 2GB internminne, en prosessor med minst
4,2GhZ arbeidshastighet, og internt platelager på minst 200 GB. Det er en
kjensgjerning at alle pedagogiske program krever slik maskinkraft (X5).
Internettilgangen er ikke lenger noe problem. Det en kjent sak at nesten alle
grunnskoler, og alle videregående skoler, har tilstrekkelig båndbredde til at alle
elevene kan bruke de ressursene de finner på Nettet (X6).

Peder Pedagog

Min respons:
Eg har limt inn teksten som Peder Pedagog har skrive, og sett inn (X)-ar der eg meiner at teksten er mangelfull i forhold til retningslinjene for akademisk skriving.
X1 – Her skulle det ha vore ei kjeldehenvisning. Peder Pedagog kan ikkje kome med slike utsegn utan byggje dei på akademiske kjelder. I tillegg til dette er eg ganske sikker på at dette er direkte feil.
X2/X3 – Mangelfull kjeldehenvisning.
X4/X5 – Det er kanskje tilrådeleg at alle elevar har tilgang til slikt utstyr, men det er absolutt ikkje 100 % nødvendig. I tillegg kjem Peder Pedagog her med opplysningar som ikkje stemmer. Det er slett ikkje alle program som krev slik maskinkraft.
X6 – Ein kan ikkje kome med slike utsegn utan å vise til akademiske kjelder. Dessutan så er eg ganske sikker på at dette ikkje stemmer, sjølv om eg ikkje har nokon akademiske kjelder sjølv å vise til som motbeviser det Peder Pedagog seier.
Ingen av dei opplysningane som Peder Pedagog kjem med i dette stykket kan etterprøvast, det vil i praksis seie at Peder Pedagog ikkje har følgt retningslinjene for akademisk skriving. Der det står (X) i teksten med eit påfølgjande nummer skulle det vore vist til ei akademisk kjelde for at denne teksten skulle blitt godkjent som eit fagleg arbeid.

fredag 18. september 2009

Gratis-prinsippet i studiet

Gratisprinsippet i studiet er etter mi meining svært viktig for at vi som framtidige lærarar skal kunne bruke det vi lærer no når vi seinare kjem ut i skulen. Vi kan ikkje rekne med eller forvente at skulen vi skal arbeide på har dyr programvare, og heller ikkje kan vi forvente at foreldra skal sørgje for at elevane har tilgang til desse programma heime. Ved å bruke gratis programvare kan alle elevane bruke same programma både heime og på skulen. Det at alle brukar same programma er viktig for at undervisninga skal bli best mogeleg. Samtidig er det enklare for læraren dersom han/ho kun har eitt program å konsentrere seg om i gangen.

Det at vi stort sett brukar gratisprogram gjer generelt sett overføringsverdien til skulekvardagen svært stor. Dette er viktig med tanke på motivasjon for oss som lærarstudentar. Det å sjå at det vi lærer her på høgskulen kan vidareførast i ein arbeidssituasjon er sentralt.

I tillegg til dette er det jo greit at ting er så billeg som mogeleg for oss studentar:)