fredag 27. november 2009

LMS 2

Oppgåve 2 til 3. samling - DKL 103

”Bruk og egnethet av fire LMS ” kan synes som et god kilde i forhold til å vurdere ulike LMS.

Gjør dere opp en mening om man i dette tilfellet har gjort :

1. Et riktig utvalg

Vi savner PedIT, men bortsett fra det virker utvalget greit.

2. Har brukt et relevant sett med vurderingskriterier.

- Kan ikke se at de har utelatt noe vesentlig.

- Mye fokus på sosiale egenskaper ved LMS'et, (fellesdokumenter, blogg, e-post, forum, prat og ordbok/kunnskapsbase).

- Basert på et sosiokulturelt læringssyn, læring gjennom sosialt samspill.

- Også fokus på LMS-ene som verktøy for planlegging og gjennomføring av undervisningen (statistikkverktøy, publiseringsmuligheter, kalenderfunksjoner, oppslagstavle, arkivfunksjoner, veiledningsmuligheter, innleveringsmuligheter samt verktøy for evaluering og vurdering)

- Mangler brukervennlighet\brukergrensesnitt og stabilitet.

LMS

Oppgåve 3 til 3.samling - DKL 103

1. I hvilken grad egner typiske LMS seg i forhold til det å forberede unge lærende på en sammensatt og livslang digital læringsarena?

- Fungerer godt som organiseringsverktøy - Elevene må lære seg hvordan de skal organisere den digitale verdenen.

- Er en del av det elevene trenger for å kunne bli digitalt kompetente.

- ("Cloud computing" -> Stiller lavere krav til maskinvare på skolen, derav kan man kjøpe flere men billigere datamaskiner.)

- "Trygt" --> LMS er et lukket system (hovedsaklig).

2. Betyr det at vi kan/bør hive ut LMS fra skolene?

- Nei, det synes vi ikke.

- Stadig utvikling er nødvendig for at vi skal klare å holde følge med samfunnsutviklingen. Vi bør stille krav til leverandørene av LMS, slik at utviklingen går i riktig retning.

- Meget praktisk for innlevering av digitale tekster, rask kontakt med lærer/elev, samlingsbank.
- Elevene har tilgang til plattformen hjemmefra, slik at de kan fortsette med eventuelle arbeid der.

- Samarbeid hjem-skole blir enklere dersom foreldrene også får tilgang.

- Foreldrene kan også lettere følge med på hva elevene driver med (dersom de er interesserte).

- Faglig samarbeid mellom skoler - deling av ressurser m.m.

- Gir flere muligheter til kontinuerlig vurdering og kommunikasjon med elevene.

- Praktisk for læreren å kunne legge ut relevante lenker.

- Formell kontroll

torsdag 26. november 2009

Den nye lærerutdanningen

Oppgave - 3.samling - DKL 103 - 26.11.09

Å kunne bruke digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet i skolen. Elevene skal utvikle digital kompetanse for å mestre de utfordringer hverdagen byr på.

«Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.» (Søby 2005:30).

For at elevene skal få den opplæringen de har rett på krever dette god lærerkompetanse innen IKT. Forskning hevder at læreren er flaskehalsen for elevenes utvikling av digital kompetanse (Kløvstad 2009).

1. Korleis kan lærarutdanninga påverke utviklinga? Prøv å ver litt konkret.

Forelesningene kan dreie seg om demonstrasjoner av ulike programvarer ( F.eks. GeoGebra)

Vise til Google dokumenter for gruppeoppgaver

Bruker foreleseren digitale verktøy i sin egen undervisning kan dette inpspirere studentene i sin
praksis.

Vise relevante eksempler der IKT er en integrert del av undervisningen.


2. Kvifor har/har ikkje lærarutdanninga eit ansvar her?

Lærerutdanninga har et klart ansvar. Lærerutdanningen har i oppgave å forberede lærere på det de skal møte i skolen. Ettersom IKT er en av fem ferdigheter elever skal lære seg i skolen, samt at IKT skal være integrert i alle fag, så bør lærerne ha et minimum av IKT-kompetanse når de går ut av skolen.

3. Korleis bør dette påverke innhaldet i den nye grunnlærarutdanninga?

Dersom elevene skal bli digitalt kompentente av å gå på skolen må lærerne være digitalt kompetente i utgangspunktet. Slik er det ikke i dag. Dette må gjøres gjennom lærerutdanningen.
Ved at lærerstudentene ser gjennom utdanningen at IKT blir brukt aktivt i deres fag vil de få inspirasjon og tips til hvordan de selv kan bruke det i egen undervisning senere. De vil da få se hvilke program som kan være hensiktsmessige å bruke i deres fag.

Kilder:

Håland, Erna., Sølvberg, Astrid M., Rismark, Marit. og Strømme, Alex. (2009) ”LMS i fremtidens læringsmiljø” - Pedagogisk bruk av LMS og læreres didaktiske utfordringer [Internett] Tilgjengeleg frå: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/LMS-sluttrapport.pdf [Lest 26. november 2009]

Kløvstad, V. (2009), Læreren er flaskehalsen. [Internett] Tilgjengeleg frå: http:// www.nrk.no/nyheter/1.6736536 [Lest 26. november 2009]

Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett] Tilgjengeleg frå Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lest 26. november 2009].

tirsdag 24. november 2009

Digitale læringsmiljø

Som lærere har vi et ansvar. Vi skal gjøre elevene klare for verden utenfor. Nå har det seg slik at verden utenfor er i ekstremt rask utvikling og vi må følge denne utviklingen. Vi finner mange alternativer til digitale læringsmiljø, alle med sine fordeler og ulemper. LMS er godt utbredt i skolen i dag, det er i alle fall det jeg får inntrykk av.

Bruk av digitale læringsressurser skal etter læreplanen gjennomsyre alle fag på lik linje med lesing og skriving. Hvorfor lager man da ikke til et digitalt læringsmiljø? Er det fordi man ikke vet hvordan? Eller er det fordi ressursene ikke er til stede? Eller vet man ganske enkelt ikke om dem?

Etter å ha jobbet mye med og lest mye om digitale læringsressurser og digitale læringsmiljø vil jeg gjerne ta opp Google Dokumenter som et godt alternativ. Dette er ikke en LMS, men er etter min mening et godt digitalt læringsmiljø. Dette er et alternativ som ligger på nettet, så kravene til maskinvare er ikke store. I tillegg er det nå kommet en ny funksjon – man kan dele hele mapper. På denne måten er det lett for både lærer og elev å holde orden i "papirene". I tillegg til dette kan elevene dele filer med hverandre der alle parter kan redigere. Dette har jeg selv prøvd og det fungerer godt i forhold til samarbeidsoppgaver. Med tanke på læreren er bruk av Google Dokumenter genialt i forhold til å gi elevene individuell vurdering, og læreren kan følge eleven gjennom hele arbeidsprosessen. Jeg forstår bare ikke hvorfor det ikke er mer i bruk. Mulighetene er enorme!

mandag 23. november 2009

Hensyn - Å legge bilder ut på internett

Kanskje er det ikke alltid at man tenker over hva det er man legger ut på internett, slik som for eksempel svogeren min som la ut et badebilde av sønnen på sin facebookside. Han visste ikke at hans profil var åpen for alle, og han var heldig som hadde noen som minnet ham på at badebilder av små barn kanskje ikke bør ligge på nettet. Han tenkte ganske enkelt ikke i den retningen at noen kunne komme på å misbruke bildet i det hele tatt. Han var ganske enkelt stolt av sønnen sin og ville vise frem bildet.

Som lærere og oppdragere på mange måter er det nødvendig at vi lærer opp elevene i ”nettvett” og lover og regler som gjelder for publisering av digitale bilder. Vi må gå foran som gode eksempler på hvordan ting skal gjøres på den riktige måten. Det er bedre å be om tillatelse fra foreldrene en gang for mye enn en gang for lite, og det er også nødvendig at elevene vet at læreren ber foreldrene om tillatelse. Dette skal og bør ikke skjules for elevene på noen måte. De bør også få lov til å si ifra dersom det er bilder som de ikke vil at man skal publisere. Riktig nok er det forskjell på om det er en offentlig nettside eller om det er en passordbeskyttet LMS. Men dette må også alle parter informeres om. Det er ikke sikkert at alle vet hva som er forskjellen. Det er ikke sikkert at alle foreldrene vet hva LMS er. Det jeg prøver å få frem er at akkurat når det gjelder å ta bilder av elevene og publisere dem på nettet, samme hvor gode tanker du har rundt det, så er det ikke sikkert at alle ser på bildet på samme måte.

Forsiktighet er nødvendig på dette punktet, og alle som er involverte har lov til å si nei og ønskene deres skal bli respekterte. Det må ikke bli slik at noen opplever at de blir presset til å gå med på noe de ikke vil. Noen er generelt skeptiske til alt som har med internett å gjøre. Selvfølgelig kan man da som lærer prøve å forklare hvordan ting henger sammen, men uansett så må ingen føle seg presset på dette punktet. Det er foreldrene som bestemmer til barna er 15 år, da kan de dessverre bestemme selv, hvor lurt det enn nå er J

Lyd i undervisninga

Eg kan så vidt hugse at eg brukte lyd som del av læringsmetode då eg sjølv gjekk på barne- og ungdomsskulen. Vi komponerte musikk på datamaskina sjølve ved hjelp av programmet Musicator i musikkfaget, og vi prøvde oss fram med lydopptak når vi skulle gjere intervju og liknande. Eg kan også hugse at vi ein gong las eit stykke inn på kassett, for så å høyre på opptaket etterpå ilag med lærar. Dette siste dømet er frå då eg gjekk i 6.klasse, og dersom eg ikkje tek heilt feil så var dette då i 1997-1998. Det er ganske lenge sidan med tanke på den teknologiske utviklinga som har vore sidan då, men likevel så har ikkje skulen utvikla seg i samsvar med teknologien.

Eg forstår rett og slett ikkje kvifor. For det første så er lyd enkelt å arbeide med. Eit dataprogram som til dømes Audacity er gratis, det er enkelt å arbeide med og det gir absolutt meirverdi i ein undervisningssituasjon. I tillegg til dette så vil arbeid med digital lyd også bidra til variasjon i undervisninga, eit variert vurderingsgrunnlag for læraren og det er en arbeidsmåte som treff elevane i deira digitale mediekvar. Det einaste som kanskje er vanskeleg med digital lyd slik eg ser det, er vurderinga. Læraren må vere kompetent på området for å kunne gje elevane ei rettferdig vurdering. Ut ifrå slik eg ser det så må det vere her problemet ligg. Dagens lærarar er rett og slett ikkje kompetente nok.

onsdag 11. november 2009

Opplæring i regneark

Jeg trodde i utgangspunktet at jeg kunne å bruke regneark. Så feil kan man altså ta.
Den opplæringen jeg har fått tidligere fikk jeg første året på videregående skole der vi brukte Microsoft Excel i økonomifaget jevnt og trutt gjennom hele året.

Men, så leste jeg igjennom de to leksjonene som ble lagt ut i studiet, og jeg hadde virkelig ingen anelse om hvor mye annet regnearkprogrammene kunne brukes til.

Så når jeg nå tenker tilbake på hvor mye tid som ble brukt på å lære oss det som nå virker som om det var bare det absolutt mest grunnleggende, så blir jeg litt skeptisk. Hvor mye tid er det egentig meningen at vi som lærere skal bruke på å lære elevene å bruke verktøyet? Hvor mye tid er det forsvarlig å bruke? En viss tidsbruk kan forsvares ut ifra den femte grunnleggende ferdigheten og kompetansemålene i Kunnskapsløftet, men dersom elevene virkelig skal KUNNE å bruke regnearksverktøyet så tror jeg ikke at den tidsbruken som trengst kan forsvares.

Dette er et dillemma som alle lærere står overfor. Hva skal legges mest vekt på? Er noen emner viktigere enn andre? Og vil ikke denne avgjørelsen bli svært subjektiv siden den nok er basert på lærerens egne erfaringer og hva læreren synes er mest interessant?
I tillegg kommer det jo andre spørsmål opp; når skal lærerne lære det? Er det skoleledelsens ansvar eller er det opp til den enkelte lærer? Det virker som om antallet spørsmål rundt problematikken øker proporsjonalt med hvor mye jeg tenker på det.