Er læreren flaskehalsen i forhold til elevenes utvikling av digital kompetanse?

Så, er læreren flaskehalsen? Ja og nei, vil eg si. Man kan jo gi læreren skylda dersom IKT ikke blir brukt i undervisningen, og dersom elevene ikke får noe særlig muligheter til å bruke IKT i læringssituasjoner. Men dersom IKT ikke blir brukt må det jo være en grunn til det. ITU rapporterer at utstyrssituasjonen i norsk skole er blitt betydelig bedre i løpet av de siste fire årene, hvilket vil si at de aller fleste elever har tilgang til datamaskiner med internett dersom de skulle ha behov for det (ITU 2009:4). Derfor kan vi til en viss grad her legge ansvaret for elevenes utvikling av digital kompetanse hos læreren. Det er jo læreren sin oppgave å legge til rette for bruk av IKT.

Videre rapporterer ITU at skoleleders prioriteringer og holdninger er svært relevant i forhold til hvordan elevene scorer på testene. Her menes tilgang til utstyr, infrastruktur, brukervennlighet, utvikling av digitale læringsressurer osv. (ITU 2009:19). Dersom skoleleder tydelig prioriterer IKT sender vedkommende samtidig en melding til lærere og elever om at IKT er viktig. Dette i seg selv er en stor motivasjonsfaktor både for lærere og elever. Så her kan vi legge noe av ansvaret over på skolelederne.

Den gjeldende læreplanen, Kunnskapsløftet 2006, innfører digital kompetanse som like viktig som lesing, skriving og rekning. Digital kompetanse er altså noe som sentrale styringsdokumenter krever. Men, når skal lærerne tilegne seg digital kompetanse? Det blir ikke gjort i lærerutdanningen. Jeg er nå ferdig utdannet lærer, og har studert i fire år. I løpet av disse fire årene kan jeg ikke si at jeg har tilegnet meg noe mer digital kompetanse enn hva jeg hadde før jeg begynte på utdanningen. La oss ta matematikkfaget som eksempel. Jeg har 30 studiepoeng i matematikk, og i løpet av den tiden jeg studerte dette faget hadde vi to skoletimer der vi skulle lære oss å bruke Microsoft Excel. Det var alt. Hvordan kan sentrale myndigheter kreve at lærerne skal kunne gjøre, bruke og i tillegg lære bort noe de ikke har fått opplæring i?

Rapporten til ITU viser videre at de elevene som scorer høyt på tester i digital kompetanse er de samme elevene som scorer høyt på skolen generelt. De samme dataene viser at det å lykkes på skolen er nært knyttet til foreldrene sitt utdanningsnivå (ITU 2009:17). Kan man da skylde på læreren?

Til en viss grad må man jo legge noe av ansvaret på læreren fordi at det er læreren som har mulighet til å påvirke elevene sin bruk av IKT i skolehverdagen. Det er læreren som må vite når det er nyttig å bruke digitale læringsressurser og hvilke læringsressurser som er best å bruke i den aktuelle læringssituasjonen. Men når skal læreren få oversikt over hva som finnes og når man eventuelt kan bruke det? ITU rapporterer at det er nødvendig med en "bevisst satsing på kompetanseheving hos lærere"(ITU 2009:29). Lærerne må selv få opplæring, og det ansvaret legger jeg på de sentrale myndighetene som utformet kravet i utgangspunktet.

Så, konklusjonen min blir at man til en viss grad kan si at læreren er flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen som læreplanen og andre styringsdokumenter krever. Men bare dersom utstyrssituasjonen er upåklagelig, læreren selv har fått opplæring i hvordan og når IKT bør brukes (og ikke brukes), dersom skoleledelsen tydelig fremhever at bruk av IKT skal være sentralt og dersom mangfoldet av digitale læringsressurser øker slik at det blir mulig å bruke IKT på en hensiktsmessig måte i undervisningen.

___________________________________________________

Kilder:

ITU (2009) ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand, Oslo, Forsknings- og
kompetansenettverk for IT i utdanning, [internett] Tilgjengelig fra
ITU: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf

Øvingsoppgåve 6.2 - Peder pedagog

IKT er alltid svaret!
Uansett hvilket kompetansemål vi ønsker å nå i læreplanene skal alle norske
elever bruke IKT i alle timene. Dette er noe regjeringen har bestemt (X1). All
forskning viser at IKT gir mer effektiv læring (X2). Elevene synes også at det er mer
motiverende å lære når de får lov til å bruke IKT-verktøy. Elevene kaster seg
over oppgavene med iver og glød bare de får lov til å sitte bak et tastatur (X3).
Utfordringen er utsyrssituasjonen. For at elevene skal bruke IKT-verktøyene
effektivt, må de ha skikkelig utstyr(X4). Det er avgjørende nødvendig at hver elev
får tilgang til en maskin med minst 2GB internminne, en prosessor med minst
4,2GhZ arbeidshastighet, og internt platelager på minst 200 GB. Det er en
kjensgjerning at alle pedagogiske program krever slik maskinkraft (X5).
Internettilgangen er ikke lenger noe problem. Det en kjent sak at nesten alle
grunnskoler, og alle videregående skoler, har tilstrekkelig båndbredde til at alle
elevene kan bruke de ressursene de finner på Nettet (X6).

Peder Pedagog

Min respons:
Eg har limt inn teksten som Peder Pedagog har skrive, og sett inn (X)-ar der eg meiner at teksten er mangelfull i forhold til retningslinjene for akademisk skriving.
X1 – Her skulle det ha vore ei kjeldehenvisning. Peder Pedagog kan ikkje kome med slike utsegn utan byggje dei på akademiske kjelder. I tillegg til dette er eg ganske sikker på at dette er direkte feil.
X2/X3 – Mangelfull kjeldehenvisning.
X4/X5 – Det er kanskje tilrådeleg at alle elevar har tilgang til slikt utstyr, men det er absolutt ikkje 100 % nødvendig. I tillegg kjem Peder Pedagog her med opplysningar som ikkje stemmer. Det er slett ikkje alle program som krev slik maskinkraft.
X6 – Ein kan ikkje kome med slike utsegn utan å vise til akademiske kjelder. Dessutan så er eg ganske sikker på at dette ikkje stemmer, sjølv om eg ikkje har nokon akademiske kjelder sjølv å vise til som motbeviser det Peder Pedagog seier.
Ingen av dei opplysningane som Peder Pedagog kjem med i dette stykket kan etterprøvast, det vil i praksis seie at Peder Pedagog ikkje har følgt retningslinjene for akademisk skriving. Der det står (X) i teksten med eit påfølgjande nummer skulle det vore vist til ei akademisk kjelde for at denne teksten skulle blitt godkjent som eit fagleg arbeid.

Gratis-prinsippet i studiet

Gratisprinsippet i studiet er etter mi meining svært viktig for at vi som framtidige lærarar skal kunne bruke det vi lærer no når vi seinare kjem ut i skulen. Vi kan ikkje rekne med eller forvente at skulen vi skal arbeide på har dyr programvare, og heller ikkje kan vi forvente at foreldra skal sørgje for at elevane har tilgang til desse programma heime. Ved å bruke gratis programvare kan alle elevane bruke same programma både heime og på skulen. Det at alle brukar same programma er viktig for at undervisninga skal bli best mogeleg. Samtidig er det enklare for læraren dersom han/ho kun har eitt program å konsentrere seg om i gangen.

Det at vi stort sett brukar gratisprogram gjer generelt sett overføringsverdien til skulekvardagen svært stor. Dette er viktig med tanke på motivasjon for oss som lærarstudentar. Det å sjå at det vi lærer her på høgskulen kan vidareførast i ein arbeidssituasjon er sentralt.

I tillegg til dette er det jo greit at ting er så billeg som mogeleg for oss studentar:)