Etter å ha lest igjennom leksjonen "sammensatte tekster" ble jeg egentlig litt skreptisk. Det å produsere sammensatte tekster krever ferdigheter i mange forskjellige typer verktøy. Jeg må innrømme at jeg ikke har brukt mye tid på å sjekke ut de verktøyene som leksjonen viste til, og det er godt mulig at disse verktøyene har et enkelt brukersnitt og er selvforklarende. Men jeg kan ikke komme fra å tenke på at kunnskapsløftet innfører sammensatte tekster som et kompetansemål allerede etter 2. årstrinn. Det sies riktig nok ikke noe om at dette skal skje digitalt når de er så små, men jeg tenker jo at man bør begynne tidlig.
Når elevene blir eldre tenker jeg at jeg nok kommer til å bruke blogg som verktøy når elevene skal skrive sammensatte tekster. Gjennom å bruke blogg kan elevene enkelt legge inn bilder til teksten og lage hyperlinker til sider de vil vise til. Det eneste tankekorset som kommer opp i forhold til å bruke blogg som verktøy er problematikken rundt personvern og opphavsrett. Elevene må lære seg å respektere kopieringsrettigheter og å vise til opphavsperson dersom de bruker tekst eller bilder som er publisert av noen andre. Men dette er selvsagt noe som jeg kommer til å arbeide med elevene med kontinuerlig.
lørdag 27. februar 2010
onsdag 24. februar 2010
Prosjektarbeid
"Et problemorientert, tidsavgrenset, resultatrettet, samarbeidsbasert, engangsarbeid" (Andersen og Schwencke, 2001:11).
Dette er definisjonen jeg går ut ifra når jeg nå skriver om prosjektarbeid i skolen.
Det jeg husker fra mine skoleår med tanke på prosjektarbeid er mye fritid de første dagene. Videre husker jeg også at de siste dagene gikk med til mye frustrasjon fordi at alle mente at de andre på gruppa ikke gjorde det de skulle. Men sluttresultatet ble som regel bra.
Vi brukte aldri å legge så mye arbeid i problemstillingen egentlig, fordi at vi følte at dette bare var en formalitet som måtte godkjennes av læreren før vi fikk begynne på "arbeidet". De gode ideene som til slutt gjorde at produktet ble bra kom som regel langt senere i arbeidsprosessen.
Som lærer vil jeg prøve å forhindre at dette blir gangen i arbeidet når det gjelder mine elever, selv om det nok blir vanskelig. Kanskje kan det hjelpe dersom læreren er mer åpen når det kommer til tema for prosjektarbeidet. De problemstillingene jeg kan huske å ha hatt er "Hvem var Edvard Grieg?" og "Hvorfor er Norge et rikt land?". I mine øyne er disse to problemstillingene ganske klassiske, og forholdsvis enkle å finne svar på. Læreren burde kanskje være litt mer original når det kommer til å lage problemstillinger.
Jeg kan heller ikke huske at jeg noen gang har hatt et klart produktmål i tankene i begynnerfasen av et prosjektarbeid. Produktmålet har alltid kommet senere. Kanskje nettopp det å ha et klart produktmål i startfasen ville gjort at elevene hadde jobbet mer konsekvent med prosjektet og dermed at man hadde sluppet de første arbeidsdagene med fri flyt av elever. Jeg tror nok at dersom produktmålet hadde vært noe som jeg selv måtte hatt klart i begynnelsen da jeg arbeidet med prosjektarbeid på skolen, så hadde selve arbeidsprosessen blitt annerledes.
Forhåpentligvis så vil jeg bruke prosjektmetodikk i min undervisning mange mange ganger, og forhåpentligvis så vil mine elever sitte igjen med følelsen av at det de har gjort er meningsfylt. Det var ikke alltid at jeg følte det slik etter et prosjektarbeid. Som regel sjønte jeg aldri hvorfor vi fikk så lang tid til å arbeide med det - vi gjorde jo mesteparten av arbeidet dagen og kvelden før presentasjonen.
Dette er definisjonen jeg går ut ifra når jeg nå skriver om prosjektarbeid i skolen.
Det jeg husker fra mine skoleår med tanke på prosjektarbeid er mye fritid de første dagene. Videre husker jeg også at de siste dagene gikk med til mye frustrasjon fordi at alle mente at de andre på gruppa ikke gjorde det de skulle. Men sluttresultatet ble som regel bra.
Vi brukte aldri å legge så mye arbeid i problemstillingen egentlig, fordi at vi følte at dette bare var en formalitet som måtte godkjennes av læreren før vi fikk begynne på "arbeidet". De gode ideene som til slutt gjorde at produktet ble bra kom som regel langt senere i arbeidsprosessen.
Som lærer vil jeg prøve å forhindre at dette blir gangen i arbeidet når det gjelder mine elever, selv om det nok blir vanskelig. Kanskje kan det hjelpe dersom læreren er mer åpen når det kommer til tema for prosjektarbeidet. De problemstillingene jeg kan huske å ha hatt er "Hvem var Edvard Grieg?" og "Hvorfor er Norge et rikt land?". I mine øyne er disse to problemstillingene ganske klassiske, og forholdsvis enkle å finne svar på. Læreren burde kanskje være litt mer original når det kommer til å lage problemstillinger.
Jeg kan heller ikke huske at jeg noen gang har hatt et klart produktmål i tankene i begynnerfasen av et prosjektarbeid. Produktmålet har alltid kommet senere. Kanskje nettopp det å ha et klart produktmål i startfasen ville gjort at elevene hadde jobbet mer konsekvent med prosjektet og dermed at man hadde sluppet de første arbeidsdagene med fri flyt av elever. Jeg tror nok at dersom produktmålet hadde vært noe som jeg selv måtte hatt klart i begynnelsen da jeg arbeidet med prosjektarbeid på skolen, så hadde selve arbeidsprosessen blitt annerledes.
Forhåpentligvis så vil jeg bruke prosjektmetodikk i min undervisning mange mange ganger, og forhåpentligvis så vil mine elever sitte igjen med følelsen av at det de har gjort er meningsfylt. Det var ikke alltid at jeg følte det slik etter et prosjektarbeid. Som regel sjønte jeg aldri hvorfor vi fikk så lang tid til å arbeide med det - vi gjorde jo mesteparten av arbeidet dagen og kvelden før presentasjonen.
Tenkeverktøy
Ja, her er då eit tankekart i forbindelse med gruppeoppgåve M1 i DKL104.
Tankekartet kan du sjå her i MINDOMO
Tankekartet kan du sjå her i MINDOMO
mandag 8. februar 2010
Medienes favntak
Jeg har nå lest artikkelen "Mot mediedysleksiens tidsalder" av Soilikki Vettenranta, og ble faktisk ganske bekymret.
Vettenranta snakker ikke utelukkende positivt om den rollen media har i livene til dagens ungdom, faktisk så gjør han det motsatte. Vettenranta snakker mye om hvor annerledes det er å vokse opp i dag enn hvordan det var for 10 år siden. Jeg selv er nå 24 år, altså ganske ung, men jeg har vanskeligheter med å forestille meg hvordan det er å være 15 år i dag. Utviklingen har vært enorm.
Det Vettenranta prøver å få frem i artikkelen er at barna trenger tid og mulighet til å lære empati og ansvar, og at de trenger tid til refleksjon. Læreren må fungere både som tolk og som veileder for eleven i møtet med mediene.
Artikkelen begynte med et tema som jeg fant ganske skremmende; det at det som til nå har vært personlige møter mellom mennesker holder på å bli erstattet av det virtuelle, og at det er fare for at den nye generasjonen av barn som vokser opp blir moralsk likegyldige fordi de hele tiden er vitner til vold, krig og urett som finner sted langt borte. Medmennesklighet forutsetter jo fysisk nærhet.
Vettenranta snakker gjennomgående om utfordringene dagens unge, og da også foreldre og lærere gjennom oppdragerrollen, møter gjennom bruk av medier. Videre sier han at mediepedagogikken bør tilby en motvekt til dette og bidra til at unge utvikler en selvkritisk og kulturkritisk holdning til medietekster. Det er nettopp derfor vi må få inn mediene i skolen. Vi må utfordre skolens tradisjonelle oppdragerrolle og kaste oss ut i mediehverdagen. Det kan ikke være slik at barna møter et "samfunn" på skolen og et annet et når de kommer hjem og setter seg foran datamaskinen. Mediekulturen og skolekulturen må komme nærmere hverandre.
Det var dette som var grunnen til at jeg valgte å studere Digital kompetanse for læring. Jeg vil være med på å gjøre dette lettere for elevene, og jeg føler absolutt at dette studiet er med på å gjøre meg bedre rustet til oppgaven jeg er i ferd med å ta på meg.
Vettenranta snakker ikke utelukkende positivt om den rollen media har i livene til dagens ungdom, faktisk så gjør han det motsatte. Vettenranta snakker mye om hvor annerledes det er å vokse opp i dag enn hvordan det var for 10 år siden. Jeg selv er nå 24 år, altså ganske ung, men jeg har vanskeligheter med å forestille meg hvordan det er å være 15 år i dag. Utviklingen har vært enorm.
Det Vettenranta prøver å få frem i artikkelen er at barna trenger tid og mulighet til å lære empati og ansvar, og at de trenger tid til refleksjon. Læreren må fungere både som tolk og som veileder for eleven i møtet med mediene.
Artikkelen begynte med et tema som jeg fant ganske skremmende; det at det som til nå har vært personlige møter mellom mennesker holder på å bli erstattet av det virtuelle, og at det er fare for at den nye generasjonen av barn som vokser opp blir moralsk likegyldige fordi de hele tiden er vitner til vold, krig og urett som finner sted langt borte. Medmennesklighet forutsetter jo fysisk nærhet.
Vettenranta snakker gjennomgående om utfordringene dagens unge, og da også foreldre og lærere gjennom oppdragerrollen, møter gjennom bruk av medier. Videre sier han at mediepedagogikken bør tilby en motvekt til dette og bidra til at unge utvikler en selvkritisk og kulturkritisk holdning til medietekster. Det er nettopp derfor vi må få inn mediene i skolen. Vi må utfordre skolens tradisjonelle oppdragerrolle og kaste oss ut i mediehverdagen. Det kan ikke være slik at barna møter et "samfunn" på skolen og et annet et når de kommer hjem og setter seg foran datamaskinen. Mediekulturen og skolekulturen må komme nærmere hverandre.
Det var dette som var grunnen til at jeg valgte å studere Digital kompetanse for læring. Jeg vil være med på å gjøre dette lettere for elevene, og jeg føler absolutt at dette studiet er med på å gjøre meg bedre rustet til oppgaven jeg er i ferd med å ta på meg.
WIKI
Her er da adressen til gruppewikien vår der vi vurderte fordeler og ulemper ved tre nettsamfunn med tanke på bruk i undervisning:
https://gruppe2.wikispaces.com/
Dette blir noe av det samme som står i blogginnlegget fra fredag 15.januar - Om bruk av nettsamfunn i undervisningen, men i stikkordsform og med flere momenter.
https://gruppe2.wikispaces.com/
Dette blir noe av det samme som står i blogginnlegget fra fredag 15.januar - Om bruk av nettsamfunn i undervisningen, men i stikkordsform og med flere momenter.
Podcast
Her er da linken til vårt fantastiske hørespill om Dei tre studentane som skulle til Høgskulen i Volda for å bli kloke.
Podcasten viser tydelig at det er et førstegangsforsøk, men vi er likevel fornøyde med resultatet.
Denne podcasten er resultatet av arbeidsøkten vi hadde på første samling i DKL104.
Gabcast! Gruppe 1 #1 - Radio DKL - Gruppe 1
Podcasten viser tydelig at det er et førstegangsforsøk, men vi er likevel fornøyde med resultatet.
Denne podcasten er resultatet av arbeidsøkten vi hadde på første samling i DKL104.
Gabcast! Gruppe 1 #1 - Radio DKL - Gruppe 1
Abonner på:
Innlegg (Atom)