tag:blogger.com,1999:blog-1047198029038488422023-11-16T17:21:17.759+01:00Studieblogg DKL - LailaLaila Heggenhttp://www.blogger.com/profile/10893222265413159327noreply@blogger.comBlogger27125tag:blogger.com,1999:blog-104719802903848842.post-4483957226781407562010-05-06T15:25:00.005+02:002010-05-06T15:49:35.491+02:00Tenkeverktøy 2Bridge Construction Set er eit spel. Dette spelet set både fysikk, konsentrasjon, design og kreativitet i sentrum.<br /><br />Eg lasta demoen ned på mi eiga datamaskin og vart sitjande lenge å prøve ulike variantar av bruene. Demoen kan lastast ned her: http://www.chroniclogic.com/pontifex2.htm<br /><br />Slik vart brua mi sjåande ut på level 3 - med tanke på konkurransen:<br />Brua mi kosta 8819 dollar ut frå budsjettet på 15000 dollar.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhrFRboZBp4nuvqAo5e_AxGZAJJg-FM60HCSQX53H997xWR9o8P-DrNDqf8iDKXiO28c_-XYCIe3RH2dE1xAR_K5ZI8LO89mgwTRei5zpPowBDNe3bPtAn00BH3ZCKwwtJ7brBiOSCVvFw/s1600/Laila_bru_2.png"><img style="float: left; margin: 0pt 10px 10px 0pt; cursor: pointer; width: 320px; height: 162px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhrFRboZBp4nuvqAo5e_AxGZAJJg-FM60HCSQX53H997xWR9o8P-DrNDqf8iDKXiO28c_-XYCIe3RH2dE1xAR_K5ZI8LO89mgwTRei5zpPowBDNe3bPtAn00BH3ZCKwwtJ7brBiOSCVvFw/s320/Laila_bru_2.png" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5468150963980863170" border="0" /></a><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br />Reint estetisk får ein eit betre bilete av korleis brua ser ut dersom ein brukar eit skjermbilde frå sjølve gjennomføringa av testen, slik som her:<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhILz3ALKO0up29LMnn0tPDOmDJeFvQU1PO_N1Z-a7zOrvGlgE310h7nsmtmwrEkk_3-driPec3vhGomrGkMoRS521oMb85ypcMDlkxEyk4UemVgCooJ5qLok5vCRB3xXms0va4ZckqusA/s1600/Laila_bru.png"><img style="float: left; margin: 0pt 10px 10px 0pt; cursor: pointer; width: 320px; height: 132px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhILz3ALKO0up29LMnn0tPDOmDJeFvQU1PO_N1Z-a7zOrvGlgE310h7nsmtmwrEkk_3-driPec3vhGomrGkMoRS521oMb85ypcMDlkxEyk4UemVgCooJ5qLok5vCRB3xXms0va4ZckqusA/s320/Laila_bru.png" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5468151553831238866" border="0" /></a><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br />Det å bruke spel i undervisninga kan vere positivt dersom det blir brukt på riktig måte. Dersom spel kun blir brukt som belønning dersom eleven vart fort ferdig med arbeidsoppgåvene eller noko slikt, er det ikkje bra. Dei må fungere som ein læringsaktivitet i seg sjølv.<br /><br />Å integrere dataspel i undervisninga kan nok ha ein spesielt god effekt på gutane, då desse har ein tendens til å meistre dataspel og får difor vidare motivasjon til å arbeide med emnet. Poenget er berre at eleven veit at det han/ho driv med er skulearbeid, sjølv om det er underholdande og kjekt. Det er ikkje nødvendigvis slik at alt som har med skulen å gjere er teoretisk og kjedelig. Læraren skal gje tilpassa opplæring til alle elevane, og dette er ein mogelegheit i forhold til det.Laila Heggenhttp://www.blogger.com/profile/10893222265413159327noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-104719802903848842.post-76747101308570170002010-04-19T17:32:00.003+02:002010-04-22T12:44:31.549+02:00InformasjonskompetanseEmnet informasjonskompetanse har vi jobbet med i lang tid, og vi har fått inspill fra mange forskjellige sider ved begrepet. I dette blogginnlegget vil jeg ta med litt forskjellig av det vi har arbeidet med.<br /><br />Først vil jeg vise til mitt informasjonsnav som jeg laget i forbindelse med den siste mappeoppgaven i emnet. Dette informasjonsnavet opprettet jeg ved å bruke Netvibes, og her kan du se resultatet:<br /><br /><a href="http://www.netvibes.com/klasseweb#Generelt">http://www.netvibes.com/klasseweb#Generelt</a><br /><br />I begynnelsen tenkte jeg egentlig ikke noe særlig over hva jeg skulle med dette, men etter hvert gikk det opp for meg at dette kan jeg faktisk godt tenke meg å bruke når jeg begynner å undervise til høsten. Dette er grunnen til at informasjonsnavet viser til flere emner enn bare naturfag, da det var et naturfaglig scenario jeg beskrev i min mappeoppgave.<br /><br />Jeg har faktisk i etterkant også laget meg et personlig informasjonsnav som jeg bruker daglig. Det er svært praktisk å samle de fleste nettsidene som man er innom på en dag på samme sted. jeg hadde egentlig ikke tenkt over behovet for et slikt samlingssted før, men nå ser jeg det virkelig og vil ikke gå tilbake til slik det var før.<br /><br />Videre i emnet har vi også laget animasjonsfilm. Dette var kjempemorsomt, og jeg er svært fornøyd med slik resultatet ble. Det kan du se her:<br /><br /><object style="background-image:url(http://i1.ytimg.com/vi/LakRDuLk9a4/hqdefault.jpg)" width="425" height="344"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/LakRDuLk9a4&hl=en_US&fs=1"><param name="allowFullScreen" value="true"><param name="allowscriptaccess" value="always"><embed src="http://www.youtube.com/v/LakRDuLk9a4&hl=en_US&fs=1" width="425" height="344" allowScriptAccess="never" allowFullScreen="true" wmode="transparent" type="application/x-shockwave-flash"></embed></object><br /><br /><br />Denne filmen lagde vi i løpet av den siste samlingen, og det tok ikke mer enn 2-3 timer. Så dette håper jeg at jeg kan få til sammen med mine elever, selv om jeg da naturlig nok vil sette av noe mer tid enn det vi fikk.Laila Heggenhttp://www.blogger.com/profile/10893222265413159327noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-104719802903848842.post-38965572602260065202010-03-18T20:22:00.005+01:002010-03-19T11:33:01.205+01:00FilmproduksjonJa.. Her er då filmen vi laga under samling 18.03.10.<br />Den ber preg av at det er ein rask produksjon, men det er det også.<br /><br /><object width="640" height="385"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/fmaEzMs9GU8&hl=en_US&fs=1&"></param><param name="allowFullScreen" value="true"></param><param name="allowscriptaccess" value="always"></param><embed src="http://www.youtube.com/v/fmaEzMs9GU8&hl=en_US&fs=1&" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="640" height="385"></embed></object><br /><br />Bildet er litt for lite.. Det blir kutta. Noken som veit korleis eg kan få det til slik at heile bildet viser? Hadde vore kjekt med ei tilbakemelding på dette.Laila Heggenhttp://www.blogger.com/profile/10893222265413159327noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-104719802903848842.post-75671066800865646102010-03-05T10:53:00.003+01:002010-03-05T11:00:09.552+01:00Bruk av Google EarthTanken bak vår problemstilling er at elevane skal lære å bruke kart. Dette er kompetansemål innenfor kroppsøvingsfaget etter 7.årstrinn.<br /><br />Utgangspunktet er at elevane skal sjå på eit kart og så bruke google earth til å lære seg å lese høgdekurver og liknande. Spesielt tenker vi her på friluftsliv i forhold til at elevane kan planlegge tur-ruter ut ifrå kart der dei brukar google earth til å sjå på terrenget. Dette er mykje lettare å sjå på google earth enn på eit vanleg kart då du ved å bruke google earth mykje lettare kan sjå vegetasjonen og dermed vil det bli lettare å sjå kvar det er best å gå.<br /><br />Vidare tenkte vi at elevane i tillegg kunne bruke google maps til å legge opp ei rute, då dei gjennom dette verktøyet også kan få fram avstandar.<br /><br />Planen er at elevane skal lage seg ei rute og så gjennomføre denne turen ved eit seinare tidspunkt. Dei kan då også vurdere seinare om planen dei laga var god eller om dei burde gjort justeringar i forhold til ruta.Laila Heggenhttp://www.blogger.com/profile/10893222265413159327noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-104719802903848842.post-72895756626534777732010-03-01T18:13:00.002+01:002010-03-01T18:37:15.217+01:00Nyhetsartikkel vs. FeatureI dette blogginnlegget vil eg prøve å finne ulike eksempel på hensholdsvis nyhetsartikkel og featureartikkel. Jeg vil også vise til hva som skiller de to sjangrene fra hverandre.<br /><br /><strong>Nyhetsartikkel</strong>: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3536226.ece">Spekkhogger tok livet av treneren</a><br /><br />Dette er en nyhetsartikkel. Kjennetegn på en nyhetsartikkel er:<br />1. Kort overskrift med poeng<br />2. En kort ingress som oppsummerer saken<br />3. Brødtekst som forklarer hva som har skjedd.<br /><br />Videre er nyhetsartikkelen informativ og saklig, og journalisten er objektiv og usynlig. Språket er effektivt - det blir altså gitt mye informasjon gjennom få ord.<br /><br />Her er et annet eksempel på en nyhetsartikkel fra Dagbladet; <a href="http://www.dagbladet.no/2010/03/01/nyheter/jordskjelv/utenriks/naturkatastrofer/chile/10654169/">To nordmenn skadd i Chile</a><br /><br /><br /><strong>Featureartikkel</strong>: <a href="http://www.dagbladet.no/2010/03/01/nyheter/utenriks/dyrenes_nyheter/10645989/">Kommer seg rundt på to bein - og fire hjul</a><br /><br /><br />Dette er en feature-artikkel. Kjennetegn på en slik artikkel er:<br />1. Artikkel med fri form<br />2. Journalisten er mer synlig og kan komme med egne skildringer<br />3. Feature-artikkelene er gjerne "myke saker"<br /><br />Også denne artikkelen er forholdsvis saklig, men det spilles også på følelser og man ser at journalisten er synlig. Det er mindre fokus på detaljer og mer fokus på følselser og sympati.Laila Heggenhttp://www.blogger.com/profile/10893222265413159327noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-104719802903848842.post-66861965344520042912010-03-01T17:42:00.002+01:002010-03-01T18:00:05.175+01:00LinkerHer sitter jeg da og leser leksjonen om Design og kommer over et spørsmål som jeg egentlig aldri har sjenket en tanke; Hvorfor bør man ikke bruke bilder som linker på en nettside?<br /><br />Det er sikkert flere svar på dette spørsmålet enn de jeg kommer med her, men disse er kanskje likevel de mest åpenbare.<br /><br />For det første så er vi vant med å se linker som ord i blå skrift med understreking. Dette gjør at vi automatisk trekkes mot disse linkene når vi er inne på en nettside. Mennesker er vanedyr og vil nok ikke like lett legge merke til linkene dersom de er uthevet på en annen måte. I alle fall ikke dersom linken ligger i en tekst.<br /><br />Videre kan man ikke se at et bilde er en link uten at man holder musepekeren over bildet slik at man ser at "pekefingeren" kommer frem. Dette er da vel ikke noe man vil gamble på at folk gjør dersom man vil at de skal benytte seg av linken man har laget til. Bilder blir som regel lagt ut for å illustrere et eller flere av de poengene som det blir skrevet om i teksten - dette er en vanlig oppfatning. Linker i tekst er og blir de blå ordene med understreking.Laila Heggenhttp://www.blogger.com/profile/10893222265413159327noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-104719802903848842.post-233718097023701902010-03-01T13:13:00.001+01:002010-03-01T13:25:03.426+01:00Geotagging med Picasa nettalbumJa, da har jeg altså prøvd meg på Geotagging, noe som viste seg å ikke være noe spesielt vanskelig. Dette er noe som også vil være litt artig for elevene.<br />Her er linken til mine bilder i <a href="http://picasaweb.google.com/lailaheggen/EnglandDiverse#5443632815699139138">Picasa nettalbum.</a><br /><br />Hva kan man så bruke geotagging til i en undervisningssammenheng?<br />Vel, det kan jo kanskje være greit å se bilder av steder dersom man har undervisning om et sted, men da er det sikkert enklere å finne bilder på andre måter. <br /><br />Jeg kan tenke meg at Geotagging helst kan brukes dersom man skriver om en klassetur eller lignende. Kanskje også i forbindelse med ekskursjoner i naturfag.Laila Heggenhttp://www.blogger.com/profile/10893222265413159327noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-104719802903848842.post-86846075340176600892010-02-27T15:27:00.002+01:002010-02-27T15:37:04.315+01:00Sammensatte teksterEtter å ha lest igjennom leksjonen "sammensatte tekster" ble jeg egentlig litt skreptisk. Det å produsere sammensatte tekster krever ferdigheter i mange forskjellige typer verktøy. Jeg må innrømme at jeg ikke har brukt mye tid på å sjekke ut de verktøyene som leksjonen viste til, og det er godt mulig at disse verktøyene har et enkelt brukersnitt og er selvforklarende. Men jeg kan ikke komme fra å tenke på at kunnskapsløftet innfører sammensatte tekster som et kompetansemål allerede etter 2. årstrinn. Det sies riktig nok ikke noe om at dette skal skje digitalt når de er så små, men jeg tenker jo at man bør begynne tidlig. <br /><br />Når elevene blir eldre tenker jeg at jeg nok kommer til å bruke blogg som verktøy når elevene skal skrive sammensatte tekster. Gjennom å bruke blogg kan elevene enkelt legge inn bilder til teksten og lage hyperlinker til sider de vil vise til. Det eneste tankekorset som kommer opp i forhold til å bruke blogg som verktøy er problematikken rundt personvern og opphavsrett. Elevene må lære seg å respektere kopieringsrettigheter og å vise til opphavsperson dersom de bruker tekst eller bilder som er publisert av noen andre. Men dette er selvsagt noe som jeg kommer til å arbeide med elevene med kontinuerlig.Laila Heggenhttp://www.blogger.com/profile/10893222265413159327noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-104719802903848842.post-91288809821224854022010-02-24T13:36:00.004+01:002010-02-24T13:51:41.793+01:00Prosjektarbeid"Et problemorientert, tidsavgrenset, resultatrettet, samarbeidsbasert, engangsarbeid" (Andersen og Schwencke, 2001:11).<br /><br />Dette er definisjonen jeg går ut ifra når jeg nå skriver om prosjektarbeid i skolen.<br />Det jeg husker fra mine skoleår med tanke på prosjektarbeid er mye fritid de første dagene. Videre husker jeg også at de siste dagene gikk med til mye frustrasjon fordi at alle mente at de andre på gruppa ikke gjorde det de skulle. Men sluttresultatet ble som regel bra.<br /><br />Vi brukte aldri å legge så mye arbeid i problemstillingen egentlig, fordi at vi følte at dette bare var en formalitet som måtte godkjennes av læreren før vi fikk begynne på "arbeidet". De gode ideene som til slutt gjorde at produktet ble bra kom som regel langt senere i arbeidsprosessen.<br /><br />Som lærer vil jeg prøve å forhindre at dette blir gangen i arbeidet når det gjelder mine elever, selv om det nok blir vanskelig. Kanskje kan det hjelpe dersom læreren er mer åpen når det kommer til tema for prosjektarbeidet. De problemstillingene jeg kan huske å ha hatt er "Hvem var Edvard Grieg?" og "Hvorfor er Norge et rikt land?". I mine øyne er disse to problemstillingene ganske klassiske, og forholdsvis enkle å finne svar på. Læreren burde kanskje være litt mer original når det kommer til å lage problemstillinger.<br /><br />Jeg kan heller ikke huske at jeg noen gang har hatt et klart produktmål i tankene i begynnerfasen av et prosjektarbeid. Produktmålet har alltid kommet senere. Kanskje nettopp det å ha et klart produktmål i startfasen ville gjort at elevene hadde jobbet mer konsekvent med prosjektet og dermed at man hadde sluppet de første arbeidsdagene med fri flyt av elever. Jeg tror nok at dersom produktmålet hadde vært noe som jeg selv måtte hatt klart i begynnelsen da jeg arbeidet med prosjektarbeid på skolen, så hadde selve arbeidsprosessen blitt annerledes. <br /><br />Forhåpentligvis så vil jeg bruke prosjektmetodikk i min undervisning mange mange ganger, og forhåpentligvis så vil mine elever sitte igjen med følelsen av at det de har gjort er meningsfylt. Det var ikke alltid at jeg følte det slik etter et prosjektarbeid. Som regel sjønte jeg aldri hvorfor vi fikk så lang tid til å arbeide med det - vi gjorde jo mesteparten av arbeidet dagen og kvelden før presentasjonen.Laila Heggenhttp://www.blogger.com/profile/10893222265413159327noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-104719802903848842.post-75772753433549444742010-02-24T13:22:00.006+01:002010-02-24T14:21:14.755+01:00TenkeverktøyJa, her er då eit tankekart i forbindelse med gruppeoppgåve M1 i DKL104.<br /><br />Tankekartet kan du sjå her i <a href="http://www.mindomo.com/view.htm?m=838a3f5ef63b40b2b57a1d39fa2d0133">MINDOMO</a>Laila Heggenhttp://www.blogger.com/profile/10893222265413159327noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-104719802903848842.post-502687459200488382010-02-08T19:09:00.002+01:002010-02-08T19:26:15.479+01:00Medienes favntakJeg har nå lest artikkelen "Mot mediedysleksiens tidsalder" av Soilikki Vettenranta, og ble faktisk ganske bekymret.<br /><br />Vettenranta snakker ikke utelukkende positivt om den rollen media har i livene til dagens ungdom, faktisk så gjør han det motsatte. Vettenranta snakker mye om hvor annerledes det er å vokse opp i dag enn hvordan det var for 10 år siden. Jeg selv er nå 24 år, altså ganske ung, men jeg har vanskeligheter med å forestille meg hvordan det er å være 15 år i dag. Utviklingen har vært enorm. <br /><br />Det Vettenranta prøver å få frem i artikkelen er at barna trenger tid og mulighet til å lære empati og ansvar, og at de trenger tid til refleksjon. Læreren må fungere både som tolk og som veileder for eleven i møtet med mediene.<br /><br />Artikkelen begynte med et tema som jeg fant ganske skremmende; det at det som til nå har vært personlige møter mellom mennesker holder på å bli erstattet av det virtuelle, og at det er fare for at den nye generasjonen av barn som vokser opp blir moralsk likegyldige fordi de hele tiden er vitner til vold, krig og urett som finner sted langt borte. Medmennesklighet forutsetter jo fysisk nærhet.<br /><br />Vettenranta snakker gjennomgående om utfordringene dagens unge, og da også foreldre og lærere gjennom oppdragerrollen, møter gjennom bruk av medier. Videre sier han at mediepedagogikken bør tilby en motvekt til dette og bidra til at unge utvikler en selvkritisk og kulturkritisk holdning til medietekster. Det er nettopp derfor vi må få inn mediene i skolen. Vi må utfordre skolens tradisjonelle oppdragerrolle og kaste oss ut i mediehverdagen. Det kan ikke være slik at barna møter et "samfunn" på skolen og et annet et når de kommer hjem og setter seg foran datamaskinen. Mediekulturen og skolekulturen må komme nærmere hverandre.<br /><br />Det var dette som var grunnen til at jeg valgte å studere Digital kompetanse for læring. Jeg vil være med på å gjøre dette lettere for elevene, og jeg føler absolutt at dette studiet er med på å gjøre meg bedre rustet til oppgaven jeg er i ferd med å ta på meg.Laila Heggenhttp://www.blogger.com/profile/10893222265413159327noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-104719802903848842.post-56856493832731445372010-02-08T18:08:00.005+01:002010-02-24T13:33:12.719+01:00WIKIHer er da adressen til gruppewikien vår der vi vurderte fordeler og ulemper ved tre nettsamfunn med tanke på bruk i undervisning:<br /><br /><a href="https://gruppe2.wikispaces.com/">https://gruppe2.wikispaces.com/</a><br /><br /><br />Dette blir noe av det samme som står i blogginnlegget fra fredag 15.januar - Om bruk av nettsamfunn i undervisningen, men i stikkordsform og med flere momenter.Laila Heggenhttp://www.blogger.com/profile/10893222265413159327noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-104719802903848842.post-470315629500779362010-02-08T12:16:00.005+01:002010-02-08T12:23:37.135+01:00PodcastHer er da linken til vårt fantastiske hørespill om Dei tre studentane som skulle til Høgskulen i Volda for å bli kloke.<br /><br />Podcasten viser tydelig at det er et førstegangsforsøk, men vi er likevel fornøyde med resultatet.<br /><br />Denne podcasten er resultatet av arbeidsøkten vi hadde på første samling i DKL104.<br /><br /><br />Gabcast! <a href="http://www.gabcast.com/index.php?a=episodes&b=play&id=33694&cast=155294" target="_BLANK">Gruppe 1 #1 - Radio DKL - Gruppe 1</a><br><br><object classid="clsid:d27cdb6e-ae6d-11cf-96b8-444553540000" width="150" height="76" codebase="http://fpdownload.macromedia.com/pub/shockwave/cabs/flash/swflash.cab#version=8,0,0,0"><param name="movie" value="http://www.gabcast.com/mp3play/mp3player.swf?file=http://www.gabcast.com/casts/33694/episodes/1265370566.mp3&config=http://www.gabcast.com/mp3play/config.php?ini=mini.0.l" /><param name="wmode" value="transparent" /><param name="allowScriptAccess" value="always" /><embed src="http://www.gabcast.com/mp3play/mp3player.swf?file=http://www.gabcast.com/casts/33694/episodes/1265370566.mp3&config=http://www.gabcast.com/mp3play/config.php?ini=mini.0.l" allowScriptAccess="always" wmode="transparent" width="150" height="76" name="mp3player" type="application/x-shockwave-flash" pluginspage="http://www.macromedia.com/go/getflashplayer"></embed></object>Laila Heggenhttp://www.blogger.com/profile/10893222265413159327noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-104719802903848842.post-2089523486261802432010-01-15T13:10:00.003+01:002010-01-15T13:55:03.313+01:00Bruk av nettsamfunn i undervisningen - fordeler og ulemperI tilknytning med denne oppgaven har jeg registrert meg som bruker på nettsiden Del&Bruk og på YouTube. I tillegg til dette var jeg fra før av registrert som bruker på Facebook. I dette innlegget vil jeg ta for meg fordeler og ulemper ved disse tre nettsamfunnene med tanke på pedagogisk bruk i en undervisningssituasjon.<br /><br /><p><strong>Facebook</strong></p><p>Først og fremst er Facebook et sosialt verktøy der medlemmene snakker sammen om hva de gjør, de legger ut bilder for så å kommenterer bildene til hverandre. </p><p>Å bruke Facebook i en undervisningssituasjon byr på mange utfordringer. For det første så vil nok mye verdifull tid gå til vanlig nettsosialisering dersom elevene får tilgang til Facebook i timene. Men Facebook kan også brukes til for eksempel samarbeid hjem-skole og til tett oppfølging med elevene dersom læreren velger å bruke denne kanalen til det. En annen ting er kontakt med eventuell ekspertise på ulike områder dersom dette er ønskelig. Kontakt gjennom Facebook er mindre seriøs enn for eksempel E-post, og det kan derfor kanskje være lettere å ta kontakt med de aktuelle personene. </p><p>Det negative med Facebook i en undervisningssituasjon er alle de personlige opplysingene som ligger der, og det at andre kan legge ut bilder av deg uten at du er klar over det. Hvor mye er det egentlig nødvendig at elevene vet om læreren? Jeg tror nok ikke at jeg kommer til å bruke Facebook i undervisningssammenheng, men jeg ser absolutt at der er fordeler i forhold til at elevene enkelt kan dele filer og legge inn linker til relevante nettsider. Også i forhold til samarbeid hjem-skole kan Facebook brukes, men man kan ikke forvente at alle foreldre har Facebook-profil, og man kan heller ikke kreve det. Et lite problem med Facebook som lærer er at man ikke har kontroll over hva andre legger ut om deg, noe som kan gi deg eventuelle forklaringsproblem overfor elevene.</p><p><strong>Del&Bruk</strong></p><p>Dette er en side der lærere, forskere og andre pedagoger deler tanker, undervisningsopplegg og linker som kan brukes i en undervisningssammenheng. Det som er svært positivt med denne siden er at den er delt inn i spesielle fagområder, slik at det er enkelt å finne frem. Søkeverktøyet fungerer svært bra. Nettsiden gir i tillegg god mulighet til kommunikasjon i samtid, noe som gjør det enda bedre. Ofte vil man gjerne snakke om erfaringer knyttet til undervisningsopplegg før man tar det i bruk. Her kan man da stille spørsmål og få svar med det samme. I mine øyne er dette verktøyet svært godt og en uvuderlig kilde for lærere i forhold til å integrere IKT i den daglige undervisningen. Her får man mange tips!</p><p><strong>YouTube</strong></p><p>YouTube kan godt brukes i undervisningssituasjoner. Det store minuset er kanskje at man kan finne mye "rusk" der - selv om man bruker tilsynelatende helt uskyldige søkeord. Plussiden har litt flere punkter. For det første kan elevene selv legge ut filmer på siden, noe som i seg selv er motiverende da de får flere mottakere enn vanlig (bare læreren). Det kan også være motiverende å få kommentarer på det de har lagt ut. Her kan det jo hende at de får negative kommentarer også, men dette er umulig å kontrollere. En annen positiv ting er at YouTube er brukt over hele verden, noe som fører til at det er SVÆRT MYE som ligger der. Dette kan læreren bruke til å demonstrere i undervisningen, for eksempel i naturfag eller samfunnsfag. En ting man må tenke på her før man publiserer noe er personvern.</p>Laila Heggenhttp://www.blogger.com/profile/10893222265413159327noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-104719802903848842.post-32130272267648020832009-11-27T10:31:00.002+01:002009-11-27T10:33:17.818+01:00LMS 2Oppgåve 2 til 3. samling - DKL 103<br /><br />”Bruk og egnethet av fire LMS ” kan synes som et god kilde i forhold til å vurdere ulike LMS.<br /><br />Gjør dere opp en mening om man i dette tilfellet har gjort :<br /><br /><strong>1. Et riktig utvalg<br /></strong><br />Vi savner PedIT, men bortsett fra det virker utvalget greit.<br /><br /><strong>2. Har brukt et relevant sett med vurderingskriterier.<br /></strong><br />- Kan ikke se at de har utelatt noe vesentlig.<br /><br />- Mye fokus på sosiale egenskaper ved LMS'et, (fellesdokumenter, blogg, e-post, forum, prat og ordbok/kunnskapsbase).<br /><br />- Basert på et sosiokulturelt læringssyn, læring gjennom sosialt samspill.<br /><br />- Også fokus på LMS-ene som verktøy for planlegging og gjennomføring av undervisningen (statistikkverktøy, publiseringsmuligheter, kalenderfunksjoner, oppslagstavle, arkivfunksjoner, veiledningsmuligheter, innleveringsmuligheter samt verktøy for evaluering og vurdering)<br /><br />- Mangler brukervennlighet\brukergrensesnitt og stabilitet.Laila Heggenhttp://www.blogger.com/profile/10893222265413159327noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-104719802903848842.post-73180217411983073982009-11-27T10:26:00.000+01:002009-11-27T10:29:12.792+01:00LMSOppgåve 3 til 3.samling - DKL 103<br /><br /><strong>1. I hvilken grad egner typiske LMS seg i forhold til det å forberede unge lærende på en sammensatt og livslang digital læringsarena?<br /></strong><br />- Fungerer godt som organiseringsverktøy - Elevene må lære seg hvordan de skal organisere den digitale verdenen.<br /><br />- Er en del av det elevene trenger for å kunne bli digitalt kompetente.<br /><br />- ("Cloud computing" -> Stiller lavere krav til maskinvare på skolen, derav kan man kjøpe flere men billigere datamaskiner.)<br /><br />- "Trygt" --> LMS er et lukket system (hovedsaklig).<br /><br /><strong>2. Betyr det at vi kan/bør hive ut LMS fra skolene?<br /></strong><br />- Nei, det synes vi ikke.<br /><br />- Stadig utvikling er nødvendig for at vi skal klare å holde følge med samfunnsutviklingen. Vi bør stille krav til leverandørene av LMS, slik at utviklingen går i riktig retning.<br /><br />- Meget praktisk for innlevering av digitale tekster, rask kontakt med lærer/elev, samlingsbank.<br />- Elevene har tilgang til plattformen hjemmefra, slik at de kan fortsette med eventuelle arbeid der.<br /><br />- Samarbeid hjem-skole blir enklere dersom foreldrene også får tilgang.<br /><br />- Foreldrene kan også lettere følge med på hva elevene driver med (dersom de er interesserte).<br /><br />- Faglig samarbeid mellom skoler - deling av ressurser m.m.<br /><br />- Gir flere muligheter til kontinuerlig vurdering og kommunikasjon med elevene.<br /><br />- Praktisk for læreren å kunne legge ut relevante lenker.<br /><br />- Formell kontrollLaila Heggenhttp://www.blogger.com/profile/10893222265413159327noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-104719802903848842.post-21756173351895930312009-11-26T19:12:00.003+01:002009-11-26T19:21:29.369+01:00Den nye lærerutdanningen<strong>Oppgave - 3.samling - DKL 103 - 26.11.09</strong><br /><br />Å kunne bruke digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet i skolen. Elevene skal utvikle digital kompetanse for å mestre de utfordringer hverdagen byr på.<br /><br />«Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.» (Søby 2005:30).<br /><br />For at elevene skal få den opplæringen de har rett på krever dette god lærerkompetanse innen IKT. Forskning hevder at læreren er flaskehalsen for elevenes utvikling av digital kompetanse (Kløvstad 2009).<br /><br /><strong>1. Korleis kan lærarutdanninga påverke utviklinga? Prøv å ver litt konkret.</strong><br /><br />Forelesningene kan dreie seg om demonstrasjoner av ulike programvarer ( F.eks. GeoGebra)<br /><br />Vise til Google dokumenter for gruppeoppgaver<br /><br />Bruker foreleseren digitale verktøy i sin egen undervisning kan dette inpspirere studentene i sin<br />praksis.<br /><br />Vise relevante eksempler der IKT er en integrert del av undervisningen.<br /><p><br /><strong>2. Kvifor har/har ikkje lærarutdanninga eit ansvar her?</strong><br /><br />Lærerutdanninga har et klart ansvar. Lærerutdanningen har i oppgave å forberede lærere på det de skal møte i skolen. Ettersom IKT er en av fem ferdigheter elever skal lære seg i skolen, samt at IKT skal være integrert i alle fag, så bør lærerne ha et minimum av IKT-kompetanse når de går ut av skolen.<br /><br /><strong>3. Korleis bør dette påverke innhaldet i den nye grunnlærarutdanninga?</strong><br /><br />Dersom elevene skal bli digitalt kompentente av å gå på skolen må lærerne være digitalt kompetente i utgangspunktet. Slik er det ikke i dag. Dette må gjøres gjennom lærerutdanningen.<br />Ved at lærerstudentene ser gjennom utdanningen at IKT blir brukt aktivt i deres fag vil de få inspirasjon og tips til hvordan de selv kan bruke det i egen undervisning senere. De vil da få se hvilke program som kan være hensiktsmessige å bruke i deres fag.<br /></p><p><strong>Kilder:</strong><br /><br />Håland, Erna., Sølvberg, Astrid M., Rismark, Marit. og Strømme, Alex. (2009) ”LMS i fremtidens læringsmiljø” - Pedagogisk bruk av LMS og læreres didaktiske utfordringer [Internett] Tilgjengeleg frå: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/LMS-sluttrapport.pdf [Lest 26. november 2009]<br /><br />Kløvstad, V. (2009), Læreren er flaskehalsen. [Internett] Tilgjengeleg frå: http:// www.nrk.no/nyheter/1.6736536 [Lest 26. november 2009]<br /><br />Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett] Tilgjengeleg frå Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lest 26. november 2009]. </p>Laila Heggenhttp://www.blogger.com/profile/10893222265413159327noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-104719802903848842.post-28539437039514107752009-11-24T14:55:00.000+01:002009-11-24T14:56:44.116+01:00Digitale læringsmiljøSom lærere har vi et ansvar. Vi skal gjøre elevene klare for verden utenfor. Nå har det seg slik at verden utenfor er i ekstremt rask utvikling og vi må følge denne utviklingen. Vi finner mange alternativer til digitale læringsmiljø, alle med sine fordeler og ulemper. LMS er godt utbredt i skolen i dag, det er i alle fall det jeg får inntrykk av.<br /><br />Bruk av digitale læringsressurser skal etter læreplanen gjennomsyre alle fag på lik linje med lesing og skriving. Hvorfor lager man da ikke til et digitalt læringsmiljø? Er det fordi man ikke vet hvordan? Eller er det fordi ressursene ikke er til stede? Eller vet man ganske enkelt ikke om dem?<br /><br />Etter å ha jobbet mye med og lest mye om digitale læringsressurser og digitale læringsmiljø vil jeg gjerne ta opp Google Dokumenter som et godt alternativ. Dette er ikke en LMS, men er etter min mening et godt digitalt læringsmiljø. Dette er et alternativ som ligger på nettet, så kravene til maskinvare er ikke store. I tillegg er det nå kommet en ny funksjon – man kan dele hele mapper. På denne måten er det lett for både lærer og elev å holde orden i "papirene". I tillegg til dette kan elevene dele filer med hverandre der alle parter kan redigere. Dette har jeg selv prøvd og det fungerer godt i forhold til samarbeidsoppgaver. Med tanke på læreren er bruk av Google Dokumenter genialt i forhold til å gi elevene individuell vurdering, og læreren kan følge eleven gjennom hele arbeidsprosessen. Jeg forstår bare ikke hvorfor det ikke er mer i bruk. Mulighetene er enorme!Laila Heggenhttp://www.blogger.com/profile/10893222265413159327noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-104719802903848842.post-7331466205260167602009-11-23T18:52:00.003+01:002010-02-24T12:34:00.983+01:00Hensyn - Å legge bilder ut på internettKanskje er det ikke alltid at man tenker over hva det er man legger ut på internett, slik som for eksempel svogeren min som la ut et badebilde av sønnen på sin facebookside. Han visste ikke at hans profil var åpen for alle, og han var heldig som hadde noen som minnet ham på at badebilder av små barn kanskje ikke bør ligge på nettet. Han tenkte ganske enkelt ikke i den retningen at noen kunne komme på å misbruke bildet i det hele tatt. Han var ganske enkelt stolt av sønnen sin og ville vise frem bildet.<br /><br />Som lærere og oppdragere på mange måter er det nødvendig at vi lærer opp elevene i ”nettvett” og lover og regler som gjelder for publisering av digitale bilder. Vi må gå foran som gode eksempler på hvordan ting skal gjøres på den riktige måten. Det er bedre å be om tillatelse fra foreldrene en gang for mye enn en gang for lite, og det er også nødvendig at elevene vet at læreren ber foreldrene om tillatelse. Dette skal og bør ikke skjules for elevene på noen måte. De bør også få lov til å si ifra dersom det er bilder som de ikke vil at man skal publisere. Riktig nok er det forskjell på om det er en offentlig nettside eller om det er en passordbeskyttet LMS. Men dette må også alle parter informeres om. Det er ikke sikkert at alle vet hva som er forskjellen. Det er ikke sikkert at alle foreldrene vet hva LMS er. Det jeg prøver å få frem er at akkurat når det gjelder å ta bilder av elevene og publisere dem på nettet, samme hvor gode tanker du har rundt det, så er det ikke sikkert at alle ser på bildet på samme måte.<br /><br />Forsiktighet er nødvendig på dette punktet, og alle som er involverte har lov til å si nei og ønskene deres skal bli respekterte. Det må ikke bli slik at noen opplever at de blir presset til å gå med på noe de ikke vil. Noen er generelt skeptiske til alt som har med internett å gjøre. Selvfølgelig kan man da som lærer prøve å forklare hvordan ting henger sammen, men uansett så må ingen føle seg presset på dette punktet. Det er foreldrene som bestemmer til barna er 15 år, da kan de dessverre bestemme selv, hvor lurt det enn nå er JLaila Heggenhttp://www.blogger.com/profile/10893222265413159327noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-104719802903848842.post-31952413531664100472009-11-23T18:31:00.000+01:002009-11-23T18:32:26.599+01:00Lyd i undervisningaEg kan så vidt hugse at eg brukte lyd som del av læringsmetode då eg sjølv gjekk på barne- og ungdomsskulen. Vi komponerte musikk på datamaskina sjølve ved hjelp av programmet Musicator i musikkfaget, og vi prøvde oss fram med lydopptak når vi skulle gjere intervju og liknande. Eg kan også hugse at vi ein gong las eit stykke inn på kassett, for så å høyre på opptaket etterpå ilag med lærar. Dette siste dømet er frå då eg gjekk i 6.klasse, og dersom eg ikkje tek heilt feil så var dette då i 1997-1998. Det er ganske lenge sidan med tanke på den teknologiske utviklinga som har vore sidan då, men likevel så har ikkje skulen utvikla seg i samsvar med teknologien.<br /><br />Eg forstår rett og slett ikkje kvifor. For det første så er lyd enkelt å arbeide med. Eit dataprogram som til dømes Audacity er gratis, det er enkelt å arbeide med og det gir absolutt meirverdi i ein undervisningssituasjon. I tillegg til dette så vil arbeid med digital lyd også bidra til variasjon i undervisninga, eit variert vurderingsgrunnlag for læraren og det er en arbeidsmåte som treff elevane i deira digitale mediekvar. Det einaste som kanskje er vanskeleg med digital lyd slik eg ser det, er vurderinga. Læraren må vere kompetent på området for å kunne gje elevane ei rettferdig vurdering. Ut ifrå slik eg ser det så må det vere her problemet ligg. Dagens lærarar er rett og slett ikkje kompetente nok.Laila Heggenhttp://www.blogger.com/profile/10893222265413159327noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-104719802903848842.post-64943850188640999882009-11-11T15:31:00.004+01:002009-11-11T15:56:18.548+01:00Opplæring i regnearkJeg trodde i utgangspunktet at jeg kunne å bruke regneark. Så feil kan man altså ta.<br />Den opplæringen jeg har fått tidligere fikk jeg første året på videregående skole der vi brukte Microsoft Excel i økonomifaget jevnt og trutt gjennom hele året.<br /><br />Men, så leste jeg igjennom de to leksjonene som ble lagt ut i studiet, og jeg hadde virkelig ingen anelse om hvor mye annet regnearkprogrammene kunne brukes til.<br /><br />Så når jeg nå tenker tilbake på hvor mye tid som ble brukt på å lære oss det som nå virker som om det var bare det absolutt mest grunnleggende, så blir jeg litt skeptisk. Hvor mye tid er det egentig meningen at vi som lærere skal bruke på å lære elevene å bruke verktøyet? Hvor mye tid er det forsvarlig å bruke? En viss tidsbruk kan forsvares ut ifra den femte grunnleggende ferdigheten og kompetansemålene i Kunnskapsløftet, men dersom elevene virkelig skal KUNNE å bruke regnearksverktøyet så tror jeg ikke at den tidsbruken som trengst kan forsvares.<br /><br />Dette er et dillemma som alle lærere står overfor. Hva skal legges mest vekt på? Er noen emner viktigere enn andre? Og vil ikke denne avgjørelsen bli svært subjektiv siden den nok er basert på lærerens egne erfaringer og hva læreren synes er mest interessant?<br />I tillegg kommer det jo andre spørsmål opp; når skal lærerne lære det? Er det skoleledelsens ansvar eller er det opp til den enkelte lærer? Det virker som om antallet spørsmål rundt problematikken øker proporsjonalt med hvor mye jeg tenker på det.Laila Heggenhttp://www.blogger.com/profile/10893222265413159327noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-104719802903848842.post-80886609021916399092009-10-19T18:27:00.004+02:002009-11-23T18:54:15.852+01:00Bruk av IKT i skolen - Ulike rollerLæraren si rolle når det gjeld å integrere IKT i undervisninga er ganske klar. Det er læraren som møter elevane, og det er læraren si oppgåve å integrere didaktisk bruk av IKT i undervisninga. Læraren må sjølv vise initiativ til å bruke IKT, må sjølv vise interesse og må sjølv følgje utviklinga.<br /><br />Læraren har ingen eigentlege val når det gjeld å innføre IKT i si undervisning. Skulen har som oppgåve å klargjere elevane for det seinare arbeidslivet, og må difor fylgje samfunnsutviklinga for å ikkje miste sin funksjon.<br /><br />Skuleleiinga er svært sentral både i sjølve omstillingsprosessen, men også i det vidare arbeidet. Leiinga må ha eit positivt og målretta syn på innføringa av IKT i skulen. ITU Monitor 2009 viser at ein kompetent lærar med støtte frå skuleleiinga har betre føresetnader for å lukkast med å ta i bruk digitale verkty i undervisninga.<br /><br />Slik som eg kan forstå det vil prosessen med å integrere IKT i undervisninga gå lettast dersom vi er i ein situasjon med ei målretta og positivt innstilt skuleleiing, samtidig som kærarane er innstilte på endring. Det må vere ein god dialog mellom lærarar og skuleleiing for at prosessen skal få so knirkefritt som mogeleg, og begge partar må vere innstilte på at "dette klarar vi!"<br /><br />_____________________________________<br /><br />Kjelder:<br /><br />ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand 2009.<br />Internett. Tilgjengeleg frå: <a href="http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf">http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf</a><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><span style="font-size:0;"></span>Laila Heggenhttp://www.blogger.com/profile/10893222265413159327noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-104719802903848842.post-53859675342128275582009-10-16T18:42:00.008+02:002009-11-11T16:55:19.782+01:00Digitale bileteHer er først eit bilete i breiddeformat der hovudmotivet er plassert på midten.<br /><br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEheWWCVmT2kR6stZ9pMhbfVm4MZy_x3FemnymtXoVM6kcoRKeKjL82cv_nBFn1ywLaD_yC_msVOPWompozTyaguTAlcpifRsAEfWcZqfgn963-j4IIsxUZ6vnVqtAAFmBvQ-9SfKJXomoU/s1600-h/Spisslønn+-+sentrert+hovedmotiv.jpg"><img style="MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 128px; FLOAT: left; HEIGHT: 96px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5393240121996689026" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEheWWCVmT2kR6stZ9pMhbfVm4MZy_x3FemnymtXoVM6kcoRKeKjL82cv_nBFn1ywLaD_yC_msVOPWompozTyaguTAlcpifRsAEfWcZqfgn963-j4IIsxUZ6vnVqtAAFmBvQ-9SfKJXomoU/s320/Spissl%C3%B8nn+-+sentrert+hovedmotiv.jpg" /></a></div><br /><br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEheWWCVmT2kR6stZ9pMhbfVm4MZy_x3FemnymtXoVM6kcoRKeKjL82cv_nBFn1ywLaD_yC_msVOPWompozTyaguTAlcpifRsAEfWcZqfgn963-j4IIsxUZ6vnVqtAAFmBvQ-9SfKJXomoU/s1600-h/Spisslønn+-+sentrert+hovedmotiv.jpg"></a></div><br /><br /><br /><br />Vidare ser vi same biletet, men der hovedmotivet er plassert etter tredjedelsregelen.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGDptY027Hx9ddaPDgnYguzMxns6xF3iti3cK0jKvqKF8OS3Wz4dYtGwupRARDlFMbu0JyWfJ_eI148bs13R4d6OPqTag1dKqmPf2LesEYtSSmHb8fnoDuEIprypNXuRMCZkqpjGfRjZ0/s1600-h/Spisslønn_tredjedelsregelen.jpg"><img style="MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 128px; FLOAT: left; HEIGHT: 96px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5393240744978078562" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGDptY027Hx9ddaPDgnYguzMxns6xF3iti3cK0jKvqKF8OS3Wz4dYtGwupRARDlFMbu0JyWfJ_eI148bs13R4d6OPqTag1dKqmPf2LesEYtSSmHb8fnoDuEIprypNXuRMCZkqpjGfRjZ0/s320/Spissl%C3%B8nn_tredjedelsregelen.jpg" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEheWWCVmT2kR6stZ9pMhbfVm4MZy_x3FemnymtXoVM6kcoRKeKjL82cv_nBFn1ywLaD_yC_msVOPWompozTyaguTAlcpifRsAEfWcZqfgn963-j4IIsxUZ6vnVqtAAFmBvQ-9SfKJXomoU/s1600-h/Spisslønn+-+sentrert+hovedmotiv.jpg"></a><br /><br /><br /><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEheWWCVmT2kR6stZ9pMhbfVm4MZy_x3FemnymtXoVM6kcoRKeKjL82cv_nBFn1ywLaD_yC_msVOPWompozTyaguTAlcpifRsAEfWcZqfgn963-j4IIsxUZ6vnVqtAAFmBvQ-9SfKJXomoU/s1600-h/Spisslønn+-+sentrert+hovedmotiv.jpg"></a><br /><p>Etter mi meining, så kom hovudmotivet best til sin rett i det første, altså det øverste biletet. Dette kan vere fordi at motivet var større her. Men samtidig så er det noko med bilete nummer to som er meir spanande - eg kan ikkje heilt setje fingeren på kva dette er. Det er vel akkurat dette som er heile fascinasjonen bak tredjedelsregelen reknar eg med.<br /><br />Vidare ser vi på same motivet, men her har biletet kvadratisk format.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjhNRAg9wY6BpI4T91vMjcGAW90kXRKuw59apiZq1uOumwORy6KUjaZXs-93sIPM-hyQ_YvzEugyvwXinF8yNw7yTaI3IqmSUpbE5R7oV0isBYcraIWJ0588AyJZjtq2DCXAhOdoMImqmA/s1600-h/kvadratisk.jpg"><img style="MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 128px; FLOAT: left; HEIGHT: 128px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5393245233363609906" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjhNRAg9wY6BpI4T91vMjcGAW90kXRKuw59apiZq1uOumwORy6KUjaZXs-93sIPM-hyQ_YvzEugyvwXinF8yNw7yTaI3IqmSUpbE5R7oV0isBYcraIWJ0588AyJZjtq2DCXAhOdoMImqmA/s320/kvadratisk.jpg" /></a> Her forsvinn eigentleg det eg likte ved biletet i utgangspunktet, nemleg at det gule bladet skilde seg slik ut frå dei grøne som var rundt det. Vi mista rett og slett store delar av biletet. Men eg kunne jo gjort noko med storleiken då. Samtidig verkar biletet mykje meir kjedeleg rett og slett.<br /><br /><br /><br /></p><p></p><p>No skal eg sjå på eit bilete med andre komposisjonsmessige verkemiddel.<br />(Eg har berre ikkje komt så langt enda for den som måtte lure)<br /></p><p></p><p></p><p></p>Laila Heggenhttp://www.blogger.com/profile/10893222265413159327noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-104719802903848842.post-63873621108603434282009-10-07T13:04:00.008+02:002009-10-07T18:58:41.916+02:00Digitale tekstar - PlagiatPlagiat er et økende problem i den norske skolen. IKT gjør rett og slett plagiat enklere. Det er ikke noe heksekunst å klippe ut og lime inn.<br /><br />Da jeg gikk på ungdomsskolen gjorde jeg det selv. Vi skulle skrive en novelle og jeg fant en novelle jeg likte i et gammelt ukeblad på loftet hjemme. Tilbakemeldingen fra lærer var at novellen min hadde en helt ok oppbygging, men at den var spekket med så mange klichèer at toppkarakteren kunne jeg se langt etter. Det var den dårligste karakteren jeg noen gang hadde fått på en stiloppgave. Nå i etterkant ser jeg jo at det egentlig var en topp tilbakemelding, for jeg har ikke plagiert siden.<br /><br />Senere, på videregåande skole, ble jeg beskylt for plagiat, men denne gangen uten grunn. Dette var snakk om en personbeskrivelse av "Hamlet" i engelsk, og det var en oppgave jeg hadde jobbet svært mye med. Læreren min påstod at det språklige nivået på teksten lå over min kompetanse. Jeg prøvde å forklare at jeg hadde arbeidet mye med teksten og sa at han godt kunne lete på internett og se om han kunne finne noe som lignet, men han ville ikke høre.<br /><br />Jeg mener at plagiat ikke egentlig trenger å være et problem. Det har ganske enkelt med opplæring i kritisk kildebruk og det å opplyse elevene om hva plagiat egentlig er. I bunn og grunn har vel ingen egentlig lyst til å jukse. Det har nok mye med læreren å gjøre også, hva læreren legger vekt på, hvordan skriveprosessen er organisert og hvordan oppgavene er formulert. Dersom vi skal få slutt på plagiat i skolen må vi tilpasse oppgavene på en måte som gjør at plagiat ikke lønner seg. Vi må gi rom for subjektive meninger og vi må være mer oppfinnsomme når vi lager oppgavene. Det er ikke lenger mulig å gi elevene en oppgave som lyder; "Skriv om livet til Edvard Grieg", uten å få side opp og side ned med kopiert tekst.<br /><br />En ting man kan gjøre er å dele opp skriveprosessen i flere deler, der elevene får veiledning i flere trinn. På denne måten vil læreren se om eleven faktisk har lært noe om temaet, samtidig som læreren vil lære mye om måten elevene jobber på. Da har læreren et bedre utgangspunkt når sluttvurderingen på arbeidet skal gis.<br /><br />Som lærer må man vere klar overfor elevene med tanke på hva som blir godtatt og hva som ikke blir godtatt. Man må gjøre elevene klar over at plagiat er å stjele. Dersom læreren er tydelig på disse punktene tror jeg mye er gjort allerede.Laila Heggenhttp://www.blogger.com/profile/10893222265413159327noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-104719802903848842.post-68580069586487209612009-09-30T17:56:00.008+02:002009-10-06T10:21:30.477+02:00Er læreren flaskehalsen i forhold til elevenes utvikling av digital kompetanse?Så, er læreren flaskehalsen? Ja og nei, vil eg si. Man kan jo gi læreren skylda dersom IKT ikke blir brukt i undervisningen, og dersom elevene ikke får noe særlig muligheter til å bruke IKT i læringssituasjoner. <em>Men </em>dersom IKT ikke blir brukt må det jo være en grunn til det. ITU rapporterer at utstyrssituasjonen i norsk skole er blitt betydelig bedre i løpet av de siste fire årene, hvilket vil si at de aller fleste elever har tilgang til datamaskiner med internett dersom de skulle ha behov for det (ITU 2009:4). Derfor kan vi til en viss grad her legge ansvaret for elevenes utvikling av digital kompetanse hos læreren. Det er jo læreren sin oppgave å legge til rette for bruk av IKT.<br /><br />Videre rapporterer ITU at skoleleders prioriteringer og holdninger er svært relevant i forhold til hvordan elevene scorer på testene. Her menes tilgang til utstyr, infrastruktur, brukervennlighet, utvikling av digitale læringsressurer osv. (ITU 2009:19). Dersom skoleleder tydelig prioriterer IKT sender vedkommende samtidig en melding til lærere og elever om at IKT er viktig. Dette i seg selv er en stor motivasjonsfaktor både for lærere og elever. Så her kan vi legge noe av ansvaret over på skolelederne.<br /><br />Den gjeldende læreplanen, Kunnskapsløftet 2006, innfører digital kompetanse som like viktig som lesing, skriving og rekning. Digital kompetanse er altså noe som sentrale styringsdokumenter krever. Men, når skal lærerne tilegne seg digital kompetanse? Det blir ikke gjort i lærerutdanningen. Jeg er nå ferdig utdannet lærer, og har studert i fire år. I løpet av disse fire årene kan jeg ikke si at jeg har tilegnet meg noe mer digital kompetanse enn hva jeg hadde før jeg begynte på utdanningen. La oss ta matematikkfaget som eksempel. Jeg har 30 studiepoeng i matematikk, og i løpet av den tiden jeg studerte dette faget hadde vi to skoletimer der vi skulle lære oss å bruke Microsoft Excel. Det var alt. Hvordan kan sentrale myndigheter kreve at lærerne skal kunne gjøre, bruke og i tillegg lære bort noe de ikke har fått opplæring i?<br /><br />Rapporten til ITU viser videre at de elevene som scorer høyt på tester i digital kompetanse er de samme elevene som scorer høyt på skolen generelt. De samme dataene viser at det å lykkes på skolen er nært knyttet til foreldrene sitt utdanningsnivå (ITU 2009:17). Kan man da skylde på læreren?<br /><br />Til en viss grad må man jo legge noe av ansvaret på læreren fordi at det er læreren som har mulighet til å påvirke elevene sin bruk av IKT i skolehverdagen. Det er læreren som må vite når det er nyttig å bruke digitale læringsressurser og hvilke læringsressurser som er best å bruke i den aktuelle læringssituasjonen. Men når skal læreren få oversikt over hva som finnes og når man eventuelt kan bruke det? ITU rapporterer at det er nødvendig med en <em>"bevisst satsing på kompetanseheving hos lærere</em>"(ITU 2009:29). Lærerne må selv få opplæring, og det ansvaret legger jeg på de sentrale myndighetene som utformet kravet i utgangspunktet.<br /><br />Så, konklusjonen min blir at man til en viss grad kan si at læreren er flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen som læreplanen og andre styringsdokumenter krever. Men bare dersom utstyrssituasjonen er upåklagelig, læreren selv har fått opplæring i hvordan og når IKT bør brukes (og ikke brukes), dersom skoleledelsen tydelig fremhever at bruk av IKT skal være sentralt og dersom mangfoldet av digitale læringsressurser øker slik at det blir mulig å bruke IKT på en hensiktsmessig måte i undervisningen.<br /><br />___________________________________________________<br /><br />Kilder:<br /><br />ITU (2009) <em>ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand</em>, Oslo, Forsknings- og<br />kompetansenettverk for IT i utdanning, [internett] Tilgjengelig fra<br />ITU: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdfLaila Heggenhttp://www.blogger.com/profile/10893222265413159327noreply@blogger.com0