Bruk av IKT i skolen - Ulike roller

Læraren si rolle når det gjeld å integrere IKT i undervisninga er ganske klar. Det er læraren som møter elevane, og det er læraren si oppgåve å integrere didaktisk bruk av IKT i undervisninga. Læraren må sjølv vise initiativ til å bruke IKT, må sjølv vise interesse og må sjølv følgje utviklinga.

Læraren har ingen eigentlege val når det gjeld å innføre IKT i si undervisning. Skulen har som oppgåve å klargjere elevane for det seinare arbeidslivet, og må difor fylgje samfunnsutviklinga for å ikkje miste sin funksjon.

Skuleleiinga er svært sentral både i sjølve omstillingsprosessen, men også i det vidare arbeidet. Leiinga må ha eit positivt og målretta syn på innføringa av IKT i skulen. ITU Monitor 2009 viser at ein kompetent lærar med støtte frå skuleleiinga har betre føresetnader for å lukkast med å ta i bruk digitale verkty i undervisninga.

Slik som eg kan forstå det vil prosessen med å integrere IKT i undervisninga gå lettast dersom vi er i ein situasjon med ei målretta og positivt innstilt skuleleiing, samtidig som kærarane er innstilte på endring. Det må vere ein god dialog mellom lærarar og skuleleiing for at prosessen skal få so knirkefritt som mogeleg, og begge partar må vere innstilte på at "dette klarar vi!"

_____________________________________

Kjelder:

ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand 2009.
Internett. Tilgjengeleg frå: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf

Digitale bilete

Her er først eit bilete i breiddeformat der hovudmotivet er plassert på midten.

Vidare ser vi same biletet, men der hovedmotivet er plassert etter tredjedelsregelen.

Etter mi meining, så kom hovudmotivet best til sin rett i det første, altså det øverste biletet. Dette kan vere fordi at motivet var større her. Men samtidig så er det noko med bilete nummer to som er meir spanande - eg kan ikkje heilt setje fingeren på kva dette er. Det er vel akkurat dette som er heile fascinasjonen bak tredjedelsregelen reknar eg med.

Vidare ser vi på same motivet, men her har biletet kvadratisk format.

Her forsvinn eigentleg det eg likte ved biletet i utgangspunktet, nemleg at det gule bladet skilde seg slik ut frå dei grøne som var rundt det. Vi mista rett og slett store delar av biletet. Men eg kunne jo gjort noko med storleiken då. Samtidig verkar biletet mykje meir kjedeleg rett og slett.

No skal eg sjå på eit bilete med andre komposisjonsmessige verkemiddel.
(Eg har berre ikkje komt så langt enda for den som måtte lure)

Digitale tekstar - Plagiat

Plagiat er et økende problem i den norske skolen. IKT gjør rett og slett plagiat enklere. Det er ikke noe heksekunst å klippe ut og lime inn.

Da jeg gikk på ungdomsskolen gjorde jeg det selv. Vi skulle skrive en novelle og jeg fant en novelle jeg likte i et gammelt ukeblad på loftet hjemme. Tilbakemeldingen fra lærer var at novellen min hadde en helt ok oppbygging, men at den var spekket med så mange klichèer at toppkarakteren kunne jeg se langt etter. Det var den dårligste karakteren jeg noen gang hadde fått på en stiloppgave. Nå i etterkant ser jeg jo at det egentlig var en topp tilbakemelding, for jeg har ikke plagiert siden.

Senere, på videregåande skole, ble jeg beskylt for plagiat, men denne gangen uten grunn. Dette var snakk om en personbeskrivelse av "Hamlet" i engelsk, og det var en oppgave jeg hadde jobbet svært mye med. Læreren min påstod at det språklige nivået på teksten lå over min kompetanse. Jeg prøvde å forklare at jeg hadde arbeidet mye med teksten og sa at han godt kunne lete på internett og se om han kunne finne noe som lignet, men han ville ikke høre.

Jeg mener at plagiat ikke egentlig trenger å være et problem. Det har ganske enkelt med opplæring i kritisk kildebruk og det å opplyse elevene om hva plagiat egentlig er. I bunn og grunn har vel ingen egentlig lyst til å jukse. Det har nok mye med læreren å gjøre også, hva læreren legger vekt på, hvordan skriveprosessen er organisert og hvordan oppgavene er formulert. Dersom vi skal få slutt på plagiat i skolen må vi tilpasse oppgavene på en måte som gjør at plagiat ikke lønner seg. Vi må gi rom for subjektive meninger og vi må være mer oppfinnsomme når vi lager oppgavene. Det er ikke lenger mulig å gi elevene en oppgave som lyder; "Skriv om livet til Edvard Grieg", uten å få side opp og side ned med kopiert tekst.

En ting man kan gjøre er å dele opp skriveprosessen i flere deler, der elevene får veiledning i flere trinn. På denne måten vil læreren se om eleven faktisk har lært noe om temaet, samtidig som læreren vil lære mye om måten elevene jobber på. Da har læreren et bedre utgangspunkt når sluttvurderingen på arbeidet skal gis.

Som lærer må man vere klar overfor elevene med tanke på hva som blir godtatt og hva som ikke blir godtatt. Man må gjøre elevene klar over at plagiat er å stjele. Dersom læreren er tydelig på disse punktene tror jeg mye er gjort allerede.