Eg kan så vidt hugse at eg brukte lyd som del av læringsmetode då eg sjølv gjekk på barne- og ungdomsskulen. Vi komponerte musikk på datamaskina sjølve ved hjelp av programmet Musicator i musikkfaget, og vi prøvde oss fram med lydopptak når vi skulle gjere intervju og liknande. Eg kan også hugse at vi ein gong las eit stykke inn på kassett, for så å høyre på opptaket etterpå ilag med lærar. Dette siste dømet er frå då eg gjekk i 6.klasse, og dersom eg ikkje tek heilt feil så var dette då i 1997-1998. Det er ganske lenge sidan med tanke på den teknologiske utviklinga som har vore sidan då, men likevel så har ikkje skulen utvikla seg i samsvar med teknologien.
Eg forstår rett og slett ikkje kvifor. For det første så er lyd enkelt å arbeide med. Eit dataprogram som til dømes Audacity er gratis, det er enkelt å arbeide med og det gir absolutt meirverdi i ein undervisningssituasjon. I tillegg til dette så vil arbeid med digital lyd også bidra til variasjon i undervisninga, eit variert vurderingsgrunnlag for læraren og det er en arbeidsmåte som treff elevane i deira digitale mediekvar. Det einaste som kanskje er vanskeleg med digital lyd slik eg ser det, er vurderinga. Læraren må vere kompetent på området for å kunne gje elevane ei rettferdig vurdering. Ut ifrå slik eg ser det så må det vere her problemet ligg. Dagens lærarar er rett og slett ikkje kompetente nok.
mandag 23. november 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar