onsdag 30. september 2009

Er læreren flaskehalsen i forhold til elevenes utvikling av digital kompetanse?

Så, er læreren flaskehalsen? Ja og nei, vil eg si. Man kan jo gi læreren skylda dersom IKT ikke blir brukt i undervisningen, og dersom elevene ikke får noe særlig muligheter til å bruke IKT i læringssituasjoner. Men dersom IKT ikke blir brukt må det jo være en grunn til det. ITU rapporterer at utstyrssituasjonen i norsk skole er blitt betydelig bedre i løpet av de siste fire årene, hvilket vil si at de aller fleste elever har tilgang til datamaskiner med internett dersom de skulle ha behov for det (ITU 2009:4). Derfor kan vi til en viss grad her legge ansvaret for elevenes utvikling av digital kompetanse hos læreren. Det er jo læreren sin oppgave å legge til rette for bruk av IKT.

Videre rapporterer ITU at skoleleders prioriteringer og holdninger er svært relevant i forhold til hvordan elevene scorer på testene. Her menes tilgang til utstyr, infrastruktur, brukervennlighet, utvikling av digitale læringsressurer osv. (ITU 2009:19). Dersom skoleleder tydelig prioriterer IKT sender vedkommende samtidig en melding til lærere og elever om at IKT er viktig. Dette i seg selv er en stor motivasjonsfaktor både for lærere og elever. Så her kan vi legge noe av ansvaret over på skolelederne.

Den gjeldende læreplanen, Kunnskapsløftet 2006, innfører digital kompetanse som like viktig som lesing, skriving og rekning. Digital kompetanse er altså noe som sentrale styringsdokumenter krever. Men, når skal lærerne tilegne seg digital kompetanse? Det blir ikke gjort i lærerutdanningen. Jeg er nå ferdig utdannet lærer, og har studert i fire år. I løpet av disse fire årene kan jeg ikke si at jeg har tilegnet meg noe mer digital kompetanse enn hva jeg hadde før jeg begynte på utdanningen. La oss ta matematikkfaget som eksempel. Jeg har 30 studiepoeng i matematikk, og i løpet av den tiden jeg studerte dette faget hadde vi to skoletimer der vi skulle lære oss å bruke Microsoft Excel. Det var alt. Hvordan kan sentrale myndigheter kreve at lærerne skal kunne gjøre, bruke og i tillegg lære bort noe de ikke har fått opplæring i?

Rapporten til ITU viser videre at de elevene som scorer høyt på tester i digital kompetanse er de samme elevene som scorer høyt på skolen generelt. De samme dataene viser at det å lykkes på skolen er nært knyttet til foreldrene sitt utdanningsnivå (ITU 2009:17). Kan man da skylde på læreren?

Til en viss grad må man jo legge noe av ansvaret på læreren fordi at det er læreren som har mulighet til å påvirke elevene sin bruk av IKT i skolehverdagen. Det er læreren som må vite når det er nyttig å bruke digitale læringsressurser og hvilke læringsressurser som er best å bruke i den aktuelle læringssituasjonen. Men når skal læreren få oversikt over hva som finnes og når man eventuelt kan bruke det? ITU rapporterer at det er nødvendig med en "bevisst satsing på kompetanseheving hos lærere"(ITU 2009:29). Lærerne må selv få opplæring, og det ansvaret legger jeg på de sentrale myndighetene som utformet kravet i utgangspunktet.

Så, konklusjonen min blir at man til en viss grad kan si at læreren er flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen som læreplanen og andre styringsdokumenter krever. Men bare dersom utstyrssituasjonen er upåklagelig, læreren selv har fått opplæring i hvordan og når IKT bør brukes (og ikke brukes), dersom skoleledelsen tydelig fremhever at bruk av IKT skal være sentralt og dersom mangfoldet av digitale læringsressurser øker slik at det blir mulig å bruke IKT på en hensiktsmessig måte i undervisningen.

___________________________________________________

Kilder:

ITU (2009) ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand, Oslo, Forsknings- og
kompetansenettverk for IT i utdanning, [internett] Tilgjengelig fra
ITU: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar