Etter å ha lest igjennom leksjonen "sammensatte tekster" ble jeg egentlig litt skreptisk. Det å produsere sammensatte tekster krever ferdigheter i mange forskjellige typer verktøy. Jeg må innrømme at jeg ikke har brukt mye tid på å sjekke ut de verktøyene som leksjonen viste til, og det er godt mulig at disse verktøyene har et enkelt brukersnitt og er selvforklarende. Men jeg kan ikke komme fra å tenke på at kunnskapsløftet innfører sammensatte tekster som et kompetansemål allerede etter 2. årstrinn. Det sies riktig nok ikke noe om at dette skal skje digitalt når de er så små, men jeg tenker jo at man bør begynne tidlig.
Når elevene blir eldre tenker jeg at jeg nok kommer til å bruke blogg som verktøy når elevene skal skrive sammensatte tekster. Gjennom å bruke blogg kan elevene enkelt legge inn bilder til teksten og lage hyperlinker til sider de vil vise til. Det eneste tankekorset som kommer opp i forhold til å bruke blogg som verktøy er problematikken rundt personvern og opphavsrett. Elevene må lære seg å respektere kopieringsrettigheter og å vise til opphavsperson dersom de bruker tekst eller bilder som er publisert av noen andre. Men dette er selvsagt noe som jeg kommer til å arbeide med elevene med kontinuerlig.
lørdag 27. februar 2010
onsdag 24. februar 2010
Prosjektarbeid
"Et problemorientert, tidsavgrenset, resultatrettet, samarbeidsbasert, engangsarbeid" (Andersen og Schwencke, 2001:11).
Dette er definisjonen jeg går ut ifra når jeg nå skriver om prosjektarbeid i skolen.
Det jeg husker fra mine skoleår med tanke på prosjektarbeid er mye fritid de første dagene. Videre husker jeg også at de siste dagene gikk med til mye frustrasjon fordi at alle mente at de andre på gruppa ikke gjorde det de skulle. Men sluttresultatet ble som regel bra.
Vi brukte aldri å legge så mye arbeid i problemstillingen egentlig, fordi at vi følte at dette bare var en formalitet som måtte godkjennes av læreren før vi fikk begynne på "arbeidet". De gode ideene som til slutt gjorde at produktet ble bra kom som regel langt senere i arbeidsprosessen.
Som lærer vil jeg prøve å forhindre at dette blir gangen i arbeidet når det gjelder mine elever, selv om det nok blir vanskelig. Kanskje kan det hjelpe dersom læreren er mer åpen når det kommer til tema for prosjektarbeidet. De problemstillingene jeg kan huske å ha hatt er "Hvem var Edvard Grieg?" og "Hvorfor er Norge et rikt land?". I mine øyne er disse to problemstillingene ganske klassiske, og forholdsvis enkle å finne svar på. Læreren burde kanskje være litt mer original når det kommer til å lage problemstillinger.
Jeg kan heller ikke huske at jeg noen gang har hatt et klart produktmål i tankene i begynnerfasen av et prosjektarbeid. Produktmålet har alltid kommet senere. Kanskje nettopp det å ha et klart produktmål i startfasen ville gjort at elevene hadde jobbet mer konsekvent med prosjektet og dermed at man hadde sluppet de første arbeidsdagene med fri flyt av elever. Jeg tror nok at dersom produktmålet hadde vært noe som jeg selv måtte hatt klart i begynnelsen da jeg arbeidet med prosjektarbeid på skolen, så hadde selve arbeidsprosessen blitt annerledes.
Forhåpentligvis så vil jeg bruke prosjektmetodikk i min undervisning mange mange ganger, og forhåpentligvis så vil mine elever sitte igjen med følelsen av at det de har gjort er meningsfylt. Det var ikke alltid at jeg følte det slik etter et prosjektarbeid. Som regel sjønte jeg aldri hvorfor vi fikk så lang tid til å arbeide med det - vi gjorde jo mesteparten av arbeidet dagen og kvelden før presentasjonen.
Dette er definisjonen jeg går ut ifra når jeg nå skriver om prosjektarbeid i skolen.
Det jeg husker fra mine skoleår med tanke på prosjektarbeid er mye fritid de første dagene. Videre husker jeg også at de siste dagene gikk med til mye frustrasjon fordi at alle mente at de andre på gruppa ikke gjorde det de skulle. Men sluttresultatet ble som regel bra.
Vi brukte aldri å legge så mye arbeid i problemstillingen egentlig, fordi at vi følte at dette bare var en formalitet som måtte godkjennes av læreren før vi fikk begynne på "arbeidet". De gode ideene som til slutt gjorde at produktet ble bra kom som regel langt senere i arbeidsprosessen.
Som lærer vil jeg prøve å forhindre at dette blir gangen i arbeidet når det gjelder mine elever, selv om det nok blir vanskelig. Kanskje kan det hjelpe dersom læreren er mer åpen når det kommer til tema for prosjektarbeidet. De problemstillingene jeg kan huske å ha hatt er "Hvem var Edvard Grieg?" og "Hvorfor er Norge et rikt land?". I mine øyne er disse to problemstillingene ganske klassiske, og forholdsvis enkle å finne svar på. Læreren burde kanskje være litt mer original når det kommer til å lage problemstillinger.
Jeg kan heller ikke huske at jeg noen gang har hatt et klart produktmål i tankene i begynnerfasen av et prosjektarbeid. Produktmålet har alltid kommet senere. Kanskje nettopp det å ha et klart produktmål i startfasen ville gjort at elevene hadde jobbet mer konsekvent med prosjektet og dermed at man hadde sluppet de første arbeidsdagene med fri flyt av elever. Jeg tror nok at dersom produktmålet hadde vært noe som jeg selv måtte hatt klart i begynnelsen da jeg arbeidet med prosjektarbeid på skolen, så hadde selve arbeidsprosessen blitt annerledes.
Forhåpentligvis så vil jeg bruke prosjektmetodikk i min undervisning mange mange ganger, og forhåpentligvis så vil mine elever sitte igjen med følelsen av at det de har gjort er meningsfylt. Det var ikke alltid at jeg følte det slik etter et prosjektarbeid. Som regel sjønte jeg aldri hvorfor vi fikk så lang tid til å arbeide med det - vi gjorde jo mesteparten av arbeidet dagen og kvelden før presentasjonen.
Tenkeverktøy
Ja, her er då eit tankekart i forbindelse med gruppeoppgåve M1 i DKL104.
Tankekartet kan du sjå her i MINDOMO
Tankekartet kan du sjå her i MINDOMO
mandag 8. februar 2010
Medienes favntak
Jeg har nå lest artikkelen "Mot mediedysleksiens tidsalder" av Soilikki Vettenranta, og ble faktisk ganske bekymret.
Vettenranta snakker ikke utelukkende positivt om den rollen media har i livene til dagens ungdom, faktisk så gjør han det motsatte. Vettenranta snakker mye om hvor annerledes det er å vokse opp i dag enn hvordan det var for 10 år siden. Jeg selv er nå 24 år, altså ganske ung, men jeg har vanskeligheter med å forestille meg hvordan det er å være 15 år i dag. Utviklingen har vært enorm.
Det Vettenranta prøver å få frem i artikkelen er at barna trenger tid og mulighet til å lære empati og ansvar, og at de trenger tid til refleksjon. Læreren må fungere både som tolk og som veileder for eleven i møtet med mediene.
Artikkelen begynte med et tema som jeg fant ganske skremmende; det at det som til nå har vært personlige møter mellom mennesker holder på å bli erstattet av det virtuelle, og at det er fare for at den nye generasjonen av barn som vokser opp blir moralsk likegyldige fordi de hele tiden er vitner til vold, krig og urett som finner sted langt borte. Medmennesklighet forutsetter jo fysisk nærhet.
Vettenranta snakker gjennomgående om utfordringene dagens unge, og da også foreldre og lærere gjennom oppdragerrollen, møter gjennom bruk av medier. Videre sier han at mediepedagogikken bør tilby en motvekt til dette og bidra til at unge utvikler en selvkritisk og kulturkritisk holdning til medietekster. Det er nettopp derfor vi må få inn mediene i skolen. Vi må utfordre skolens tradisjonelle oppdragerrolle og kaste oss ut i mediehverdagen. Det kan ikke være slik at barna møter et "samfunn" på skolen og et annet et når de kommer hjem og setter seg foran datamaskinen. Mediekulturen og skolekulturen må komme nærmere hverandre.
Det var dette som var grunnen til at jeg valgte å studere Digital kompetanse for læring. Jeg vil være med på å gjøre dette lettere for elevene, og jeg føler absolutt at dette studiet er med på å gjøre meg bedre rustet til oppgaven jeg er i ferd med å ta på meg.
Vettenranta snakker ikke utelukkende positivt om den rollen media har i livene til dagens ungdom, faktisk så gjør han det motsatte. Vettenranta snakker mye om hvor annerledes det er å vokse opp i dag enn hvordan det var for 10 år siden. Jeg selv er nå 24 år, altså ganske ung, men jeg har vanskeligheter med å forestille meg hvordan det er å være 15 år i dag. Utviklingen har vært enorm.
Det Vettenranta prøver å få frem i artikkelen er at barna trenger tid og mulighet til å lære empati og ansvar, og at de trenger tid til refleksjon. Læreren må fungere både som tolk og som veileder for eleven i møtet med mediene.
Artikkelen begynte med et tema som jeg fant ganske skremmende; det at det som til nå har vært personlige møter mellom mennesker holder på å bli erstattet av det virtuelle, og at det er fare for at den nye generasjonen av barn som vokser opp blir moralsk likegyldige fordi de hele tiden er vitner til vold, krig og urett som finner sted langt borte. Medmennesklighet forutsetter jo fysisk nærhet.
Vettenranta snakker gjennomgående om utfordringene dagens unge, og da også foreldre og lærere gjennom oppdragerrollen, møter gjennom bruk av medier. Videre sier han at mediepedagogikken bør tilby en motvekt til dette og bidra til at unge utvikler en selvkritisk og kulturkritisk holdning til medietekster. Det er nettopp derfor vi må få inn mediene i skolen. Vi må utfordre skolens tradisjonelle oppdragerrolle og kaste oss ut i mediehverdagen. Det kan ikke være slik at barna møter et "samfunn" på skolen og et annet et når de kommer hjem og setter seg foran datamaskinen. Mediekulturen og skolekulturen må komme nærmere hverandre.
Det var dette som var grunnen til at jeg valgte å studere Digital kompetanse for læring. Jeg vil være med på å gjøre dette lettere for elevene, og jeg føler absolutt at dette studiet er med på å gjøre meg bedre rustet til oppgaven jeg er i ferd med å ta på meg.
WIKI
Her er da adressen til gruppewikien vår der vi vurderte fordeler og ulemper ved tre nettsamfunn med tanke på bruk i undervisning:
https://gruppe2.wikispaces.com/
Dette blir noe av det samme som står i blogginnlegget fra fredag 15.januar - Om bruk av nettsamfunn i undervisningen, men i stikkordsform og med flere momenter.
https://gruppe2.wikispaces.com/
Dette blir noe av det samme som står i blogginnlegget fra fredag 15.januar - Om bruk av nettsamfunn i undervisningen, men i stikkordsform og med flere momenter.
Podcast
Her er da linken til vårt fantastiske hørespill om Dei tre studentane som skulle til Høgskulen i Volda for å bli kloke.
Podcasten viser tydelig at det er et førstegangsforsøk, men vi er likevel fornøyde med resultatet.
Denne podcasten er resultatet av arbeidsøkten vi hadde på første samling i DKL104.
Gabcast! Gruppe 1 #1 - Radio DKL - Gruppe 1
Podcasten viser tydelig at det er et førstegangsforsøk, men vi er likevel fornøyde med resultatet.
Denne podcasten er resultatet av arbeidsøkten vi hadde på første samling i DKL104.
Gabcast! Gruppe 1 #1 - Radio DKL - Gruppe 1
fredag 15. januar 2010
Bruk av nettsamfunn i undervisningen - fordeler og ulemper
I tilknytning med denne oppgaven har jeg registrert meg som bruker på nettsiden Del&Bruk og på YouTube. I tillegg til dette var jeg fra før av registrert som bruker på Facebook. I dette innlegget vil jeg ta for meg fordeler og ulemper ved disse tre nettsamfunnene med tanke på pedagogisk bruk i en undervisningssituasjon.
Facebook
Først og fremst er Facebook et sosialt verktøy der medlemmene snakker sammen om hva de gjør, de legger ut bilder for så å kommenterer bildene til hverandre.
Å bruke Facebook i en undervisningssituasjon byr på mange utfordringer. For det første så vil nok mye verdifull tid gå til vanlig nettsosialisering dersom elevene får tilgang til Facebook i timene. Men Facebook kan også brukes til for eksempel samarbeid hjem-skole og til tett oppfølging med elevene dersom læreren velger å bruke denne kanalen til det. En annen ting er kontakt med eventuell ekspertise på ulike områder dersom dette er ønskelig. Kontakt gjennom Facebook er mindre seriøs enn for eksempel E-post, og det kan derfor kanskje være lettere å ta kontakt med de aktuelle personene.
Det negative med Facebook i en undervisningssituasjon er alle de personlige opplysingene som ligger der, og det at andre kan legge ut bilder av deg uten at du er klar over det. Hvor mye er det egentlig nødvendig at elevene vet om læreren? Jeg tror nok ikke at jeg kommer til å bruke Facebook i undervisningssammenheng, men jeg ser absolutt at der er fordeler i forhold til at elevene enkelt kan dele filer og legge inn linker til relevante nettsider. Også i forhold til samarbeid hjem-skole kan Facebook brukes, men man kan ikke forvente at alle foreldre har Facebook-profil, og man kan heller ikke kreve det. Et lite problem med Facebook som lærer er at man ikke har kontroll over hva andre legger ut om deg, noe som kan gi deg eventuelle forklaringsproblem overfor elevene.
Del&Bruk
Dette er en side der lærere, forskere og andre pedagoger deler tanker, undervisningsopplegg og linker som kan brukes i en undervisningssammenheng. Det som er svært positivt med denne siden er at den er delt inn i spesielle fagområder, slik at det er enkelt å finne frem. Søkeverktøyet fungerer svært bra. Nettsiden gir i tillegg god mulighet til kommunikasjon i samtid, noe som gjør det enda bedre. Ofte vil man gjerne snakke om erfaringer knyttet til undervisningsopplegg før man tar det i bruk. Her kan man da stille spørsmål og få svar med det samme. I mine øyne er dette verktøyet svært godt og en uvuderlig kilde for lærere i forhold til å integrere IKT i den daglige undervisningen. Her får man mange tips!
YouTube
YouTube kan godt brukes i undervisningssituasjoner. Det store minuset er kanskje at man kan finne mye "rusk" der - selv om man bruker tilsynelatende helt uskyldige søkeord. Plussiden har litt flere punkter. For det første kan elevene selv legge ut filmer på siden, noe som i seg selv er motiverende da de får flere mottakere enn vanlig (bare læreren). Det kan også være motiverende å få kommentarer på det de har lagt ut. Her kan det jo hende at de får negative kommentarer også, men dette er umulig å kontrollere. En annen positiv ting er at YouTube er brukt over hele verden, noe som fører til at det er SVÆRT MYE som ligger der. Dette kan læreren bruke til å demonstrere i undervisningen, for eksempel i naturfag eller samfunnsfag. En ting man må tenke på her før man publiserer noe er personvern.
Abonner på:
Innlegg (Atom)